Leksikon:Hjell

Hjell, m., eller fiskehjell, stillas av tre til å tørke fisk på. Hjell består vanligvis av et par kraftige bukker, kalt marstokker eller neiper (visstnok også suder), nedgravd i bakken. Over ligger kraftige parallelle bjelker, 15–18 alen, kalt æser (av ås), og på æsene ligger løse råvedstenger som fisken henges på, kalt rær (pl. av rå), vanligvis 9–10 alen lange unge spirer av grantre. Under æsene kunne det også stå loddrette støtter, kalt støng. En slik hjelltype kalles råved-hjell, til forskjell fra den moderne hjelltype, pyramide-hjell, som har fasong som et sadeltak, med metallstenger til å henge fisken på. Den gamle hjelltype er fortsatt i bruk mange steder, især til vinterfisk i værharde strøk. Jf. rundfisk og råskjær.

II. Halvloft over bjelkene i et hus som ellers er åpent til mønet, med golv av (løse) bord eller stenger.

III. Galleri i kirke.

V. Enkel vegghylle (Sør- og Vestlandet). H.D.B./H.W.

Se også kommentar på samtalesiden.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.