Leksikon:Kirketavle

Kirketavle, brett festet til en stang som ble båret rundt i kirken under gudstjenesten, helst under prekenen, for innsamling av almisser. Skikken med å bære rundt kirketavler var kjent i katolsk tid og ble påbudt etter reformasjonen. Det skulle være to tavler, en for kirken og en for de fattige. Fra 1600-tallet av forekom det også at det på kongens bud ble båret rundt tavler som skulle dekke mer spesielle formål, f.eks. til marinelasarettet på Bremerholm. Det kunne også bli festet poser istedenfor tavler på stengene. Kirketavlene kunne være påhengt bjeller og liknende for å påkalle menighetens oppmerksomhet, og det ble ofte klaget over at tavleombæringen forstyrret gudstjenesten. På 1800-tallet ble kirketavlene erstattet av faste kirkebøsser. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.