Kongeskjøte, skjøte (s.d.) utstedt i kongens navn ved overdragelse av offentlig gods, særlig anvendt fra 1660-årene i forbindelse med krongodssalgene, senere også ved salgene av kirker og kirkegods og ved salget av prestebordsgods. Kongeskjøte er før 1814 for størstedelen innført i særskilte kongeskjøteprotokoller (i Riksarkivet). Etter 1814 er kongeskjøte utstedt ved Statssekretariatet. Kongeskjøte er dessuten gjerne tinglyst og tatt inn i pantebøkene. Jf. reluisjonsskjøte. K.J.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
