Leksikon:Landvare
Landvare var (i Nord-Norge) en jorddrottrettighet som fra middelalderen var knyttet til utroren med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig (1567) å ha ligget på områder uten værkarakter som ikke var skyldsatt, f.eks. Nord-Troms.
Som avgift på utroren ble landvare på grunn av nedgang i fisket stort sett avviklet i løpet av 1600-tallet, eller den mistet preget av utrorsavgift og ble en fast personskatt eller grunnavgift. For eksempel ble landvare for Torsken og Gryllefjord på Senja i 1520 betalt med 10 sperrer fisk av hver utrorsbåt, men dette gikk siden over til en grunnleie for de fastboende værmenn på 1/2 våg fisk, betalt helt til stedene ble skyldsatt i 1709. På Sørøya i Finnmark (den eneste private eiendom i fylket) betalte nordfarerne (s.d.) til 1674 landvare med 2 pund fisk pr. båt for sesongfisket, og de fastboende visstnok 1/2 våg pr. 4-mannsbåt på slutten av 1600-tallet. Landvare gikk her senere over til en fast personskatt under samme navn, og ble som sådan først avskaffet i 1833.
Landvare som jordavgift finnes tidlig på 1600-tallet i Nord-Troms. En jordebok 1626 oppgir at kongen her fikk landvare av «jordeplasser, engsletter eller gressleier». I visse fall betalte man landvare av jorder man ikke bodde på og husfrelse (s.d.) av bostedet. Som jordavgift var landvare ikke en fast sum pr. matrikkelgård, men var lagt på personene og varierte mye. Slik landvare gikk senere på 1600-tallet for det meste over til regulær landskyld, og betegnelsen landvare ble borte. H.D.B.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |