Leksikon:Husk

Husk, m.

I. Sengested på halvloft oppunder taket. (Hallingdal.)

II. Smalslede med langt, smalt sete og høyt ryggstø (raft, f. eller m.). Kjøreren satt som regel overskrevs på setet. To–tre personer kunne sitte slik, den ene foran den andre. Sledetypen hørte hjemme i Østerdalen, Trysil, Solør og på Hedmark og ble særlig brukt av tømmermerkere (merkjar-husk). (N. Jarmann: «Hestekjøre­tøyer», By og Bygd XIII s. 75–136.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.