Leksikon:Overformynderi

Overformynderi. Et overformynderstyre ble organisert i de norske byene i løpet av 1600-tallet, i landdistriktene først etter 1770. Over­formyndernes oppgave skulle være å delta i oppnevnelsen av og ha tilsyn med alle oppnevnte verger.

De første bestemmelsene om overformynderi kom med en kongelig forordning 7. april 1619. Det er lite trolig at disse er blitt etterfulgt i alle de norske byene med en gang, men i Trondheim er det blitt ført overformynderruller alt i 1625. Bestemmelsene fra 1619 ble gjentatt i C.5. no. lov (3–20–1), og i mellomtiden er sannsynligvis et overformynderstyre blitt opprettet i alle de norske byene.

I byene var overformynderi organisert slik at magistraten skulle oppnevne to gode borgere til overformyndere. Disse skulle fungere en fireårsperiode og stå under magistratens tilsyn. De hadde plikt til å føre protokoll over de saker som vedrørte deres arbeid som overformyndere, overformynderprotokoller eller overformynderruller. Dessuten var de pålagt å føre regnskap.

Da det ble opprettet overformynderi i landdistriktene etter 1770, ble dette organisert annerledes enn i byene. Sorenskriveren, som foresto skiftejurisdiksjonen, ble overformynder og førte overformynderrullene. Hvert år skulle sorenskriveren innkalle vergene til vergeting, hvor de skulle gjøre regnskap for vergemålene. Ved lov av 28. september 1857 ble overformynderstyret på landet organisert på linje med overformynderi i byene. Fra nå av skulle det velges to overformyndere fra hvert tinglag og i hvert ladested med eget formannskap. Men sorenskriveren hadde fortsatt stor innflytelse på overformynderi da han fikk en framtredende plass ved valget av overformyndere. Som i byene skulle overformynderne på landet virke i en fireårsperiode. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.