Leksikon:Pinse

Pinse, opprinnelig en jødisk årsfest sju uker etter påske (s.d.), i den kristne tradisjon er pinse knyttet til åpenbaringen av Den hellige ånd for apostlene. Navnet (gresk pentekoste) betyr den 50. dag etter påske. Pinse inntreffer mellom 10/5 og 13/6. I tiden etter reformasjonen opererte man med 3 festdager i pinse, men 3. pinsedag ble avskaffet ved forordn. 26/10 1770.

I folketradisjon fra Sør-Norge er bålbrenning pinseaften mye omtalt («vokeeld») i forbindelse med ungdomssammenkomster. Svært vanlig var det værmerke at kald pinsedag ga varm sommer og omvendt. A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.