Leksikon:Priseretten

Priseretten, som ble opprettet i stiftsbyene i 1807 pga. kaperfarten og nedlagt igjen i 1814, hadde til oppgave å avgjøre om et kapret skip var «god» prise eller ikke. Dommere var opprinnelig en prisekommissær (innrulleringssjefen) og byfogden. I 1810 fikk priseretten et dommerkollegium på tre. Byfogden (s.d.) skulle nå ikke lenger være dommer i priseretten, men i egenskap av forhørsdommer fikk han likevel mye med kapersaker å gjøre. En dom i priseretten kunne ankes til overadmiralitetsretten (s.d). Arkivene etter priseretten inneholder (med store lakuner) bl.a. forhørsprotokoller, dombøker, kopibøker og journaler. Priserettssaker kan dessuten forekomme i ekstrarettsprotokoller (s.d.). H.W./S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.