Leksikon:Ramloftstue
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ill.: K.R.
Ramloftstue. Stuetype som i nyere tid er kjent fra forskjellige distrikter østafjells (Gudbrandsdalen, Hedmark, Nedre Telemark). Ramloftstua hadde som regel tredelt grunnplan (jf. stuetyper), men det karakteristiske ved den var at taket over kovepartiet var hevet og satt på tvers av hovedmønets retning. Dermed ble det rommeligere på ramen; den ble til et ramloft, som i likhet med alle loft (s.d.) fikk inngang via en utvendig svalgangstrapp, i dette tilfelle på husets gavlvegg. I Sør-Trøndelag, særlig i Oppdal, ble det bygd tilsvarende stuer (oppstugu), men her var trappen plassert inne i forstua. H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |