Leksikon:Riksskriver

Riksskriver, eller som den offisielle tittelen synes å ha vært, Norges rikes skriver, var et embete som var knyttet til den øverste rettspleien i Norge. Iflg. O.A. Johnsen (Innføring i kildene til Norges historie) var riksskriveren den norske rikskanslerens sekretær, og i den egenskap oppbevarte han domsseglet. Riksskriverens tilknytning til kanslerembetet framgår også av at den siste kjente riksskriveren, Laurits Pedersøn Brix, ifølge kongelig bestalling 26. juni 1660 skulle innsettes i embetet av rikskansleren (NRR XII s. 360). Stillingen som riksskriver ser ut til å være blitt opprettet ved begynnelsen av 1600-tallet. Det er vanskelig å danne seg noe klart bilde av riksskriverens embetsplikter, men han har bl.a. opptrådt som saksøker på stattholderens vegne (NHD 3. r. II s. 101 f.).

Riksskriverembetet ble opphevet i 1662 i og med at den daværende riksskriver ble beskikket som justisskriver i Norge (NKB 1662 nr. 35). Dette nye justisskriverembetet synes i mangt å være en fortsettelse av riksskriverembetet. Men muligens er de rettslige funksjonene blitt noe utvidet da kanslerembetet ikke spilte samme aktive rolle i rettspleien etter 1660 som tidligere (NKB 1664 nr. 95).

Ved kongelig forordn. 1666 ble overhoffretten (s.d.) opprettet som høyeste innenlandske rettsinstans for Norge. Da rikskansleren spilte en framtredende rolle i overhoffretten de første årene, er det ikke usannsynlig at justisskriveren også kan ha hatt en viss tilknytning til denne domstolen. Men dette kan det ikke sies noe sikkert om. Overhoffretten fikk snart sin egen sekretær, justissekretæren. Dette embetet var fra 1695 kombinert med stillingen som kontorsjef hos stattholderen, kalt kansellisekretær. Justisskriverstillingen synes å være blitt opphevet i løpet av 1670-årene. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.