Søndagsskole. Etter tyske og danske forbilder ble det i de fleste norske byene satt i gang søndagsskole ved begynnelsen av 1800-tallet: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812, Kristiansund1839, Tromsø1826 og Bodø1840. Etter hvert kom også lignende skoler i gang flere steder på landet. I 1837 var det således 59 søndagsskole på landet og 13 i byene med gjennomsnittlig 31 elever per skole. Søndagsskole ble startet på privat initiativ, oftest var det prester eller andre embetsmenn som sto bak. Disse fungerte også som lærere eller fikk hjelp av folk som de fant skikket. Søndagsskole skulle tjene som et supplement til allmueskolen, og kjernefagene var skriving (kalligrafi) og regning; men det kunne også bli undervist i geografi, historie, naturfag og annet.
I byene var det først og fremst håndverkslærlinger søndagsskole tok sikte på, i bygdene var den et tilbud til eldre ungdom og voksne som ikke hadde lært å skrive og regne. Søndagsskolene var hele tiden private foretak, undervisningen var gratis, og man satset på uavlønnede eller meget billige lærerkrefter. Enkelte steder ble det gitt mindre kommunale bidrag til driften, men det offentlige tok aldri ansvaret for søndagsskolene. I løpet av 1840-årene ble de fleste søndagsskoler avskaffet, men enkelte holdt seg helt til cirka 1880. Søndagsskole ble flere steder erstattet av private fagskoler. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
