Leksikon:Snau
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ill.: K.R.
Snau eller snov, et oftest tomastet fartøy med råseil på både fokkemast og stormast, dessuten forseilene klyver og jager (jamfør seil). Snauer var kjennetegnet ved snauseilet, et gaffelseil som var festet til en kort, smekker mast (en snau) plassert i akterkant av stormasten og festet til den. Av og til ble snauen rigget som en brigg, det vil si med et gaffelseil uten snau. Den kaltes da snaubrigg. Snauer ble brukt også som orlogsskip, men var i regelen svakt bestykket. En skipsliste for Bergen 1793 nevner snauer på fra 54 til 102 kommerselester. H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |