Leksikon:Stevnevitne
Hopp til navigering
Hopp til søk
Stevnevitne (norrønt stefningarvitni n. og stefnuvitni n.), dette er vitnemål, vanligvis avlagt på tinget, om at det har funnet sted lovlig stevning i gjeldende sak. Også brukt om dem som avga vitnemålet, og som ifølge loven skulle overvære/framføre stevningen av saksøkte. Disse kalles også varselsmenn, kallsmenn eller stevningsmenn. Det ble normalt krevd to stevnevitner. (Landsloven I, 4 og VI, 8; C.4. no. lov I, 9; C.5. no. lov 1–4–2, 3, 4, 22, 25.) S.I.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |