Leksikon:Tendring

Tendring (norrønt teinæringr, m.), egentlig tiåret båt, en mindre jektetype, i bruk fra Sunnmøre og nordover, kjent fra tidlig på 1600-tallet til ut på 1800-tallet. Cirka 1630 nevnes en tendring på 7 lester, mens tendring på 1700-tallet oppgis til mellom 10 og 20 lester. En tredje kilde definerer tendring som en jekt som trenger mindre enn 7 manns besetning. Tendring ble i Nord-Norge mest brukt som fraktebåt til fiskeværa i Lofoten og Finnmark, til høy- og vedhenting, sjeldnere til varetransport til Bergen. Jf. farbåt. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.