Leksikon:Tingbok
Tingbok. Ved kongelig forordning av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre tingbok ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder, for eksempel i Ryfylke, Jæren og Dalane, er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av 1600-tallet. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.
Opprinnelig var tingboka den eneste boka sorenskriveren eller byskriveren (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. Christian V.s norske lov (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på 1800-tallet også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.
Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Blant annet ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i statsarkivene. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i lista over trykte kilder. S.I.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |