Veksel (tyskWechsel, engelskbill of exchange, fransklettre de change) er et dokument som er satt opp i en bestemt lovmessig form. Veksel kunne være håndskrevet eller trykt med åpne rom for å fylle ut navn, beløpets størrelse etc. Utstederen (trassenten) forplikter enten seg selv (egenveksel) eller en annen (trassaten) til å betale innehaveren av vekselen en angitt pengesum innen en viss tid etter at vekselen var forevist (ved sikt, a vista). Veksel som var trukket på andre, ble kalt vekseltratter eller tratter. De var en utbredt betalingsform, og ble utstedt i den valuta som var hensiktsmessig. De kunne selges videre (endosseres), og navnet til nye ihendehavere ble ført på vekselen. Dersom veksel ikke ble betalt til rett tid, ble det innlevert vekselsprotest via det lokale rettsapparat der trassaten hørte hjemme. Det påløp da en del kostnader som måtte betales av trassaten eller trassenten. Vekselsprotester svekket kreditten til vekselsutstederen, og ble sett på som svært ugunstig for ham/henne. På 1700-tallet var fristen for å betale (sikten) vanligvis fra 1 til 3 uker, men kunne også være lengre.
Forutsetningen for at en person kunne trekke veksler på andre, var at vedkommende hadde penger til gode hos dem, eller at det var inngått avtale om at kreditt kunne ytes. Forut for vekselstrekningen (trasseringen) ble det derfor sendt et advisbrev til den som skulle betale vekselen, med informasjon om bakgrunnen for vekseltrekningen og hvor store beløp det gjaldt, Når veksel med pålydende beløp i utenlandsk valuta ble betalt med annen valuta, skjedde det etter en viss omregningskurs (vekselkurs eller agio). Det betyr at et visst prosentbeløp kunne plusses til det pålydende beløp. Var kursen negativ, oppgis den i prosent damno eller disagio. Noen eksempler fra 1700-tallet: Ved omregning fra engelske pund sterling til dansk-norske rdlr. kurant tok man utgangspunkt i at 1 pund tilsvarte 4 riksdaler. Om vekselkursen lå på 25 % , fikk man altså et tilsvarende tillegg, altså 5 rdlr for pundet. 2,5 hollandske gylden (eller floriner) ble omregnet til 1 dansk-norsk rdlr. Lå vekselkursen på 17 %, fikk man 1,17 riksdaler for dette beløpet. K.S.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
