Liguster i Østfold
| Liguster | |
|---|---|
| Ligustrum vulgare L. | |
| Oliventrefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 24.9.2024 |
| |
| 35 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 114 av 4680 km-ruter | |
| 186 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2024 |
Liguster Ligustrum vulgare er en art som vokser i skogkanter og på berg, mest på baserik grunn i Østfold. Den blir også dyrket som prydplante, brukes som hekkeplante og forekommer derfor fulgespredd i tillegg til naturlige forekomster. Blomstene har en stygg lukt.
Hyppighet og utbredelse
Liguster er hjemlig og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørveslig utbredelse[1]. Liguster er historisk sett kjent i kystnære områder[2].
Økologi
Liguster vokser på næringsrik grunn. Strandkratt, bergrøtter, veikanter, hekker og skogkanter[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Liguster omtales først av Johan Emanuel Wikström fra Kråkerøy[5]. Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt på Bjørnevågen på Kråkerøy 1827[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Liguster i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Liguster i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen Kråkerøy,1827. Herbarieark av liguster samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av liguster Ligustrum vulgare for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.