Lisbeth Broch
Lisbeth Broch, egentlig Elisabeth, (født 1911 i Trondheim, død 1991 i Bærum) var rektor, politiker og samfunnsdebattant.
Hun vokste opp i Vestre Aker. Helt fra som tid som medlem i Mot Dag i 1930-årene var Lisbeth Broch politisk aktiv. Hun representerte Arbeiderpartiet i Bærum kommunestyre og formannskap i åtte år, og var formann i Barnevernsnemnda. Broch var også en aktiv skribent, var kjent for sitt kvinnepolitiske engasjement; hun skrev bl.a. boken Kvinnereisning (1940). Hun skrev også et bind i Aschehougs verdenshistorie. Etter språklig-historisk embetseksamen med norsk, tysk og historie (hovedfag) var Broch lærer ved forskjellige Oslo-skoler fra 1938 til 1960, avbrutt blant annet av et engasjement som midlertidig lektor på Valler i Bærum i skoleåret 1951/52.
Hun kom tilbake til Valler som rektor i 1960, en stilling hun beholdt til hun gikk av i 1978. Som rektor la hun særlig vekt på arbeidet med å gjøre elevene til bevisste, selvstendige individer. Hun var en foregangskvinne og tok i 1969 initiativet til å opprette en ny linje – engelsk med samfunnsfag – på Valler. Hun var en ivrig mosjonist og deltok selv i høy alder flere ganger i Valler-elevenes egen turmarsj, «Vallermarsjen».
|
Lisbeth Broch er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |