Loft
Et loft er en bygningstype som var vanlig i Norge i middelalderen. Det ble brukt som bolig, og var en bygning med to etasjer med utvendig trapp og svalgang på en eller flere side i andre etasje. Loftet minner veldig om stabbur, men skiller seg fra dette ved at stabburene har innvendig trapp og står på stolper. De ble også brukt til forskjellige ting, men mange loft har blitt tatt i bruk som stabbur når det ikke har vært behov for dem som boliger. Man har da gjerne løftet dem opp på stabber for å få dem opp fra bakken og dermed unngå fukt og skadedyr; slike loft er til forveksling lik stabbur. I noen distrikter bygde man loft inn på 1600-tallet, men etter dette gikk bygningstypen ut av bruk.
Noen loft hadde ildsted, mens andre ikke hadde det og bare var egnet til bruk i sommerhalvåret. Det var gjerne veggfaste senger.
Det finnes noen eksempler på loft i tre etasjer, kalt trihøgdsloft.
Alle stående bygninger fra før 1650 er automatisk fredet, og dette innebærer at de aller fleste bevarte loft er fredet. Mange er bevart, spesielt i Setesdal, Telemark og Buskerud. Flere loft har blitt flyttet til friluftsmuseer.
Etter at man hadde sluttet å bygge loft på gårder fikk ordet en annen betydning, et rom oppunder taket i en bygning på flere etasjer.
Kilder og litteratur
- Loft (bygning) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- «loft» i Norsk Ordbok.
- Loft i Norsk historisk leksikon.