Lundehaugen eller Smellebråten (Øvre Eiker, 47/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Smellebråtan, også kalt Lundehaugen, var et jordstykke under matrikkelgården Nedre Lunde på Øvre Eiker. Den ble utskilt som egen eiendom i 1801 og deretter brukt av ulike eiere som løkke til korn- og høydyrking eller som beitemark fram til 1958, da eiendommen ble kjøpt av kommunen og seinere sammenføyd med andre eiendommer.

Ved fradelingen i 1801 ble dette jordstykket kalt «Smellebraatten» og hadde en landskyld på 2 lispund. Eiendommen fikk matrikkelløpenummer 380, og i 1838-matrikkelen ble landskylden satt til 14 skilling. Både i denne matrikkelen og i panteregisteret har eiendommen navnet «Lundehougen eller Smedebraaten».[1]

Den nøyaktige beliggenheten og utstrekningen er ikke kjent, men sannsynligvis omfattet dette jordstykket mesteparten av det høydedraget som fortsatt er kjent under navnet «Lundehaugen» og som i dag er utstykket til boligtomter.

1801-1813: Løytnant Simon Møller

Jordstykket ble utskilt fra gårdsbruket Lundebakken i forbindelse med et skifte etter Mari Jonsdatter Lundebakken i februar 1801. Flere mindre eiendommer måtte da selges for å dekke gjeld til boets kreditorer, og Smellebråten ble solgt til løytnant Simon Møller i Vestfossen for 260 riksdaler. Det ble da beskrevet som «en Boet tilhørende Kornbraate, beliggende imellem den saa kaldte Smellebratten og Anders Fossens forbemelte, med paastaaende høe og Korn Avling»[2]

Løytnant Møller var sønn av mølleeier Christen Simensen i Vestfossen og tilhørte en av de mer velstående familiene på stedet. Familien eide flere løkker og jordstykker, der de må ha dyrket korn og høy. På Smellebråtan satte løytnanten opp ei løe for korn eller høy, for da eiendommen igjen ble solgt på auksjon i 1813, ble det omtalt som «et Jordstykke med paastaaende Ladebygning».

1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger

På auksjonen i 1813 ble Lundehaugen kjøpt av Peder Amundsen Teye, som var klokker og kirkesanger i Fiskum kirke og dessuten lærer ved Vestfossen kretsskole.[3] I likhet med den forrige eieren bodde han i Vestfossen, og han brukte ganske sikkert denne løkka til å dyrke fôr til egne husdyr.

I 1824 kjøpte han også en annen løkke i nærheten - løpenummer 376a under Nordre Lunde.[4] Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.

Da Peder Teye døde i 1839, ble enken Kari Johannesdatter sittende i uskiftet bo og overtok dermed de to løkkene under Lunde.[5] Hun inngikk en kontrakt med eieren av Nordre Lunde, fogd Gerhard Hofgaard, som ga fogden rett til vann fra en kilde i Lundehaugen mot en årlig avgift på 2 spesidaler.[6]

Først etter at Kari Johannesdatter var død ble det holdt skifte mellom barna, og eiendommene under Lunde tilfalt da sønnen Johannes.[7] Han solgte dem imidlertid bare tre år seinere.

1853-1882: Ole Olsen Grina

Det var Ole Olsen Grina som kjøpte Lundehaugen og Perhaugen av Johannes Teye.[8] Han kom fra gårdsbruket Grina under Fossesholm, og han var i slutten av 30-åra da han kjøpte de to eiendommene under Lunde.[9] Folketellingen 1865 viser at han var smed og bodde på Fossiden i Vestfossen, og at han på det tidspunkt var enkemann.[10]

I folketellingen er matrikkelløpenummer 380 Lundehaugen oppført som «ubeboet underbrug til 376c», [11] mens det under 376c er anført at «Eieren bor i Vestfossen». [12] Han var fortsatt smed i Vestfossen ved folketellingen 1875.[13] Lundehaugen og Perhaugen har antakelig blitt brukt på samme måte som før, til havnehage eller slåtteland.

1882-1898: Kristen Larsen

De to løkkene - Lundehaugen og Perhaugen - ble igjen solgt på auksjon vinteren 1882, sannsynligvis etter at Ole Grina var død. Kjøper var Kristen Larsen fra Vestfossen.[14] Ifølge folketellingen 1891 drev han snekkerverksted for egen regning, men han var også oppført som «gårdbruger og selveier».[15]

1898-1925: Peder Christensen Skjelsbek

Omkring 1900 var det i ferd med å bli mindre vanlig å holde kuer og andre husdyr i Vestfossen, og dermed begynte det tradisjonelle løkkebruket å miste sin betydning. En av dem som holdt på lengst med dette, var visstnok Peder Christensen Skjelsbek, som i 1898 ble eier av Lundehaugen og Perhaugen.[16]

I folketellingen 1910 er Peder Christensen Skjelsbek oppført med Vestfossen som bosted og gårdbruker som yrke.[17] Det er usikkert hvor lenge han fortsatte å bruke løkkene under Lunde, som også ble kjent under navnet «Skjelsbekkjordet». I 1925 solgte han disse eiendommene til svigersønnen, Kristian Torsby.[18] Da han døde to år seinere, ble de imidlertid gjennom arveoppgjøret overført til sønnen, Jacob Christensen.[19]

1925-1953: Jacob Christensen og hans arvinger

Jacob Christensen, som var Peder Christensens eldste sønn, flyttet i ung alader til Kristiania,[20] og han døde der i 1953, 85 år gammel.[21] Det er uklart om de eiendommene han eide i hjembygda ble brukt til noe.

Da Jacob Christensen døde i 1953 ble eiendomsretten overført til hans fire barn - sønnene John Millard, Kristoffer og Gunnar, samt datteren Anna Loffesnes.[22]

Fem år seinere solgte arvingene disse jordstykkene tikl Øvre Eiker kommune, og området ble lagt ut til boligfelt, som fikk navnet Skjelsbekkjordet.[23] Selve Lundehaugen, som antakelig var den delen av området som opprinnelig hadde gårds- og bruksnummer 47/2, ble imidlertid ikke utbygd før etter 2002.

Kilder


Referanser

  1. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 39
  2. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 48-49
  3. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 39 Auctionsskjøde paa Capt. S.Møllers boes 2 lpd Tunge, Lundehougen eller Smedebraaten, af gl. No.14 Lunde til klokker Peder Teie for 2350 rd DC, dat 31 Janv 1813 thl 15 Febr s.a
  4. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45
  5. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 39: Bevilling for Kirkesanger Peder Amundsen Teies Enke Kari Johannesdatter til at hensidde i uskiftet bo, dat 8 Mai 1839, thl 7 April 1843. Pb.fol.630
  6. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 39: Contract hvorefter Kari Johannesdatter har tilladt Foged Hofgaard at lade Vand fra en Kilde paa hendes andel af No.124 Lunde til hans Andeel af No.122 Lunde mod aarlig afgift 2 spd, dat 11 Aug 1849 thl 22 Oktbr s.a. Pb.fol.809
  7. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 39: Skifte efter Kirkesanger Peder Amundsen Teie hvorved Løbe No 380 af skyld 14 skill er udlagt som Eiendom til Sønnen Johannes Pedersen Teie for 540 spd, skiftet sl 26 Nov 1850 thl 12 Decbr s.a. Pb.fol.76
  8. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Johannes Pedersen Teie til Ole Olsen Grina paa Løbe No.380 af Skyld 14 skilling for 550 spd, dat 15 Juni 1853 thl s.d.. Pb.fol.574
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1814: Ole, født 9/2-1814, barn av Ole Christensen Grina, Fossesholmeie, og Anne Olsd.
  10. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 65
  11. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 26: Lundehaugen
  12. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 21: Nordre Lunde
  13. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 14, liste 3
  14. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 39: Auctionsskjøde paa LN 376c og 380 til Christen Larsen af Vestfossen for 2750 Kr, dat 25 thl 28 Januar 1882. Pb. fol.689
  15. ↑ Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4, liste 14
  16. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøde dat 9 thl 13 April 1898 fra Kristen Larsen til Peder Kristensen paa d.e. for kr.2200. Pb.fol.1128
  17. ↑ Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krest 4, liste 38
  18. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte fra Peder Kristensen Skjelsbæk til Kristian Torsby paa d.e.m.fl. for 4000 kr, dat 13 tgl 23 febr 1925. Pb.12-116. Ifølge skjøtet tilkommer Peder Skjelsbæk underhold og pleie til sin død.
  19. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte i skifteretten i Peder Kristensen Skjelsbeks og hustrus bo vedtat av K.Torsby som hjemmelsindehaver til Jakob Christensen paa d.e.m.fl. for kr.8500, dat 30 decbr 1927, tingl 19 mars 1928
  20. ↑ Folketellingen 1900. Kristiania kjøpstad - krets 206, liste 21: Normannsgaden 6 og Folketellingen 1910. Kristiania kjøpstad - krets 131, liste 19: Aakerbergveien 60
  21. ↑ Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall 1951-2014
  22. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Jacob Christensen død 21/5-1953. Hjemmelsoverføring til eneste arvinger, datteren Anna Loffesnes, f.1893 og sønner John M. Christensen f.1888, Kristoffer Christensen f.1895 og Gunnar Christensen f.1901, vedk. d.e. og gnr.45, bnr.7 og 10
  23. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Db.1601 28/5-1958. Skjøte fra Gunnar Christensen f.28/9-1901, Anna Loffesnes f.25/2-1893, Kristoffer Christensen f.24/11-1894 og John M. Christensen til Øvre Eiker kommune for kr.50.000 i d.e. og gnr.45/7 og 10, dat 9/5-1958
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lundehaugen_eller_Smellebråten_(Øvre_Eiker,_47/2)&oldid=2109610»