Lussekatter

Lussekatter i typisk S-fasong med rosiner i spiralene. Strøsukker er imidlertid nokså sjeldent.

Foto: Erik Forsberg/flickr.

Lussekatter er en type søt gjærbakst med safran. Bakverket har S-form og bakes vanligvis til Luciadagen den 13. desember. I likhet med resten av luciafeiringa er de en forholdsvis ny tradisjon i Norge, som kom hit fra Sverige mot slutten av 1950-åra. I dag er lussekatter en godt etablert førjulstradisjon.

Historie

Lussekattene har røtter i duivekater, en type søte safranbrød fra Nederland og Nord-Tyskland. De spredte seg derfra til Sverige, der de i løpet av 1800-tallet ble del av den moderne luciafeiringa, som vokste fram på svenske herregarder tidlig på 1800-tallet: Her ble det vanlig at jenter kledde seg ut som Lucia, med krans og levende lys, og at man feiret med kaffe og bakverk til frokost. Denne skikken spredte seg nedover i samfunnet i løpet av hundreåret, og rundt 1900 var det blitt en allmenn skikk i Sverige. I løpet av perioden ble også lussekattene en fast del av denne frokosten, bakverket var kjent under mange ulike navn på svensk, men mot slutten av hundreåret ble navnet lussekatt vanlig. Luciafeiringa er fortsatt veldig viktig i Sverige, med opptog og program på fjernsyn.

Lussekatter var omtalt i norske aviser fra og med 1930-åra, men først mot slutten av 1950-åra ble det vanlig med luciatog i norske barnehager og skoler, der man gjerne serverte lussekatter, kaffe og gløgg i etterkant, etter svensk skikk. Vera Molland tok med en oppskrift på lussekatter i boka Helg og høytid i hjemmet i 1959, muligens den aller første oppskriften på lussekatter trykt i ei norsk bok.

Form og innhold

Lussekatter bakes med hvetemel, smør, melk, gjær, salt og sukker, og gjerne egg, i tillegg til safran. Safran er den mest særegne ingrediensen i bakverket, og gir det en særegen gulfarge og smak. Dette krydderet er imidlertid også kostbart, og noen bruker derfor i stedet gurkemeie, som er billigere, men som ikke gir den samme gode smaken. Lussekatter trilles vanligvis i S-form, men det finnes også mange andre varianter. Til slutt pyntes de med rosiner, hever i om lag en halvtime og pensles med egg før de stekes i ovn på 225 grader.

Del av luciafeiring

I Norge er dagens Lucia-feiring sterkt preget av glede og hygge, og mange av oss kan i det minste de første verselinjene av Luciasangen. Særlig vanlig er det å feire i barnehager og skoler, der barna går i opptog med Lucia, terner og stjernegutter og stemmer i «Santa Lucia. Santa Lucia». Feiringer hjemme har ikke vært like vanlig i Norge som i Sverige, men hos noen var eldste datter i familien utpekt til Lucia, kledt i hvitt med en krans av tyttebærlyng med fire lys i, og hun skulle servere foreldrene lussekatter på senga.

Dagens feiring står i skarp kontrast til den gamle tradisjonen med Lussi langnatt: Denne natta kom Lussi og passet på at alle juleforberedelsene var unnagjort, trollene var i full vigør og man måtte male et kors på dørene, og helst ikke være ute etter mørkets frambrudd.

Kilder og litteratur

• Bugge, Annechen Bahr: «lussekatter» i Store norske leksikon.
• Holck, Per: Merkedager og gamle skikker. Utg. Cappelen. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Hovig, Ingrid Espelid (red.): Den rutete kokeboken. Utg. Gyldendal fakta. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Molland, Vera. Helg og høytid i hjemmet. Utg. Land og kirke. Oslo. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.