Løe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Løa på småbruket Hovdebakken i Modum.
Foto: Ukjent (1950).
Løe med underlåve og kjørebru på Østre Dammen i Hobøl.
Foto: Mathilde Andersen (ca. 1920).

Ei løe, låve eller lade er opprinnelig en bygning der man oppbevarer høy og utreska korn. I dag brukes låver i stor grad også til å oppbevare gårdsmaskiner og annet utstyr også, og de omtales ofte som driftsbygninger.

Ordet kommer fra norrønt hlaða. På Østlandet og i Trøndelag ble formen låve den vanligste, mens løe var vanligst ellers i landet. Der man kalte dem løer, ble ofte ordet låve brukt om det midterste rommet, der man treska kornet. Der man omtalte hele bygningen som låve ble dette rommet gjerne kalt treskelåve. Avlingen ble oppbevart i to rom på hver sin side av (treske-)låven. Disse rommene ble kalt golv på Østlandet, stål nordafjells og brot eller tuft på Vestlandet. Det ble etter hvert vanlig med en underlåve, og man måtte da ha ei kjørebru opp til treskelåven. Antallet golv kunne variere. To var vanlig, men på større bruk kunne det være tre eller flere, mens det på en husmannsplass eller et mindre bruk kunne være bare ett golv. Man la da gjerne høyet nederst og kornet oppå.

Ei utløe er et mindre bygg til lagring av høy eller løv rett ved slåttemarka.

Kilder og litteratur

  • Løe i Norsk historisk leksikon.