Martin Olsen Nalum

Fredrik Anton Martin Olsen Nalum (født 13. mai 1854 på Tanum i Brunlanes, død 19. januar 1935 på Nanset i Hedrum) var gårdbruker og politiker (Venstre). Foreldrene var gårdbruker og kirkesanger Peder Martin Olsen (1817–1859) og Anne Olea, f. Falkenberg (1816-1867). Faren kom fra bruksnummer 1 under gården Åres i Brunlanes, mens moren kom fra bruksnummer 10 under gården Lingum Vestre i Tjølling.

Peder Martin Olsen var eier og bruker av bruksnummer 1 under gården Tanum fra 1844 og fram til han døde i 1859. Ifølge Fredrik Bjørn Ketilssons bok Brunlanes kommune gjennem 100 år 1837–1937 flyttet Martin Olsen Nalum som gutt til en eldre bror, som hadde gård på Eidsten, og at han var der til han ble konfirmert i 1868. Det må ha vært hans halvbror, Andreas Lodberg Pedersen, som var bruker 1862–1867 samt bruker og eier 1867–1919 av bruksnummer 5 under gården Eidsten.

Martin Olsen Nalum giftet seg 30. november 1877 med Anne Marie Olsdatter Eidsten (1853–1948) fra bruksnummer 2 under gården Eidsten.

Utdannelse og yrkeskarriere

Allerede som barn hadde Olsen Nalum en stor lyst til å bli lærer. Så snart han var blitt konfirmert dro han til Larvik for å forberede seg til seminariet og gikk i den anledning halvannet år på borgerskolen i Larvik. Olsen Nalum ble – 16 ¾ år gsammel – tatt opp på Asker seminarium, hvor han i 1872 tok lærereksamen med utmerkede karakterer både for teori og praktisk brukbarhet. Olsen Nalum virket som lærer i Brunlanes 1872–1909. Han var eier og bruker av bruksnummer 4 under gården Nalum Nordre 1881–1930, bruksnummer 3 under gården Foldvik Østre 1898–1930 og bruksnummer 1 under gården Foldvik Mellem 1913–1930.

Politisk karriere og verv

Han ble allerede i 1883 medlem av Brunlanes herredsstyre og var ordfører 1892–1916. I praksis fungerte varaordfører Nils S. Waale som ordfører fra 1908, da Olsen Nalum var opptatt med andre gjøremål og ofte var fraværende. Olsen Nalum og Waale var blitt enige om at sistnevnte skulle overta all administrasjon. På amtsplanet hadde Olsen Nalum flere verv, blant annet som formann for amtsskolestyret. Han var dessuten medlem av styret for Norges Banks avdeling i Larvik fra starten i 1902 og fram til 1932.

Olsen Nalum begynte sin rikspolitiske karriere i 1906, da han ble valgt som stortingsrepresentant fra enmannskretsen Brunla med bred tilslutning, ikke bare fra sitt parti Venstre, men også fra Samlingspartiet i kretsen. Han ble betraktet som sentrumsmann, med sympati for Christian Michelsen, og sa før valget at han ikke ville delta i «teoretisk opposition». Nalum fulgte likevel Gunnar Knudsen under konsolideringen av Venstres gruppe på Stortinget i 1908 etter oppfordring fra partilaget i kretsen. Han ble siden gjenvalgt som venstrerepresentant fra Brunla og i 1921 fra Vestfold fylke fram til han trakk seg ut fra stortingspolitikken i 1924.

Olsen Nalum vant etter hvert en sentral og respektert posisjon innenfor Venstre på Stortinget. Han var en lojal medarbeider for partiformannen og statsministeren Gunnar Knudsen. Olsen Nalum ble i 1913 medlem av gruppestyret. Han var Lagtingets varapresident 1913–1915, Stortingets visepresident i 1916 og 1924 samt Odelstingets president 1920–1921.

Han var en allsidig politiker med interesse for mange saksområder, men engasjerte seg særlig i samferdselsspørsmål og skolepolitikk. På Stortinget var Olsen Nalum hele tiden medlem av eller formann for veikomitéen eller post- og telegrafkomitéen. Han var i tillegg medlem av hovedstyret for NSB 1910-1922, og som arbeidsminister i Gunnar Knudsens regjering 1916–1920 fikk han det overordnede ansvaret på dette området.

Som lærer og mangeårig formann for det lokale skolestyret og amtsskolestyret hadde Olsen Nalum en bred erfaring i skolesaker. Han markerte seg på Stortinget blant annet da han i 1921 ledet venstreaksjonen mot sammensetningen av den skolekommisjonen, som var blitt oppnevnt av Otto B. Halvorsens høyreregjering. Aksjonen ledet til en regjeringskrise, og Olsen Nalum var 1921–1923 kirke- og undervisningsminister i den nye Venstre-regjeringen til Otto Blehr.

Eldre år

Etter å ha frasagt seg gjenvalg til Stortinget i 1924, bodde han på hjemgården, Nalum Nordre, fram til 1932. Olsen Nalum døde på Nanset i Hedrum i 1935. Han er gravlagt på Tanum kirkegård i Brunlanes. En bauta på graven ble avduket i 1939.

Kilder

• Mjeldheim, Leiv. Martin Olsen Nalum. Norsk Biografisk Leksikon.
• Jahnsen, Astri. Brunlanes En bygdebok Bind III Del 1. Larvik kommune.
• Ketilsson, Fredrik Bjørn. Brunlanes kommune gjennem 100 år 1837–1937.

Litteraturliste

• Wasberg, Gunnar Christie (red., 1970) Brunlanes : en bygdebok. 1 : Bygdehistorie, s. 369 sider – Larvik : Brunlanes kommune.
• Martin Olsen Nalum i Historisk befolkningsregister