Maskinfabrikken «Nordmanden», Sandefjord
Maskinfabrikken «Nordmanden» i Sandefjord ble etablert i 1897 med O.C. Sørensen som bestyrer. Formålet var å produsere blant annet sykler og jordbruksredskaper, men det var nok som sykkelfabrikant «Normanden» ble mest kjent. Fabrikken sto ferdig 1. mars 1897 og var blant de første i Norge som startet å produsere sykler. Bedriften lå i nærheten av «Borgerskolen» i Sandefjord.
Syklister foran "Nordmand"-fabrikken
Produktsortiment
Syklister foran Borgerskolen
Sykkelproduksjon
På 1880-tallet hadde sykler begynt å få stor oppmerksomhet. De store produsentlandene var USA og Storbritannia. I begynnelsen av 1890-årene ble det innført en høy importtoll på sykler, og enkelte begynte å se på mulighetene for produksjon i Norge. Blant dem var karene O.C. Sørensen, H.S. Haugen (begge fra Sandefjord) og Oliver Olisen fra Drammen.
Etter en del vurderinger bestemte de seg for at det var mest aktuelt å se på de amerikanske syklene, som var enklere i konstruksjonen enn de europeiske og rullet godt. De engasjerte George Hougen som maskinmann. Han hadde utdannet seg i Amerika og var dessuten en meget dyktig sykkelrytter. Hougen inngikk avtale med en amerikansk produsent av en meget populær sykkel som het «Norman». Denne sykkelen var enkel og med gode egenskaper. Fabrikken tok inn deler fra Amerika blant annet gummiringer og felger. De la opp til å kunne produsere ca. 1000 sykler pr. år.
Fabrikken var aktiv med annonser i mange norske aviser:
Avisa "Vestfold" 18. mai 1899
Avisa "Lindesnes" 2. mai 1898
Avisa "Nationalbladet" 13. april 1899
Maskinfabrikken som arrangør av sykkelritt
De amerikanske sykkeltypene var populære blant aktive syklister. De var slik konstruert at de «løp fort», og dette resulterte i mange topplasseringer i forskjellige ritt. Syklene var enkle og rullet lett og ble omtalt som «landeveismaskiner».
Maskinfabrikken «Nordmanden» var selv aktive på sykkelritt-fronten. De arrangerte ritt og satte opp premier. Landets største sykkelritt ble arrangert i Sandefjord 19. september 1897. Det startet med at syklistene samlet seg ved fabrikken, der man fikk informasjon om løpet og utbrakte et «Leve Sporten». Deretter syklet man gjennom gatene Skolegaden (nåværende Kirkegata), Kirkegaden (nåværende Skolegata), Langgaden (nåværende Kongensgate), Bugaardsgaden (nåværende Prinsensgate), forbi Logen, Hjertnæspromenaden over nedre Torv, Storgaden, Nygaden (nåværende Kongensgate) og Jernbaneveien (nåværende Jernbanealléen). Ved Linden(?) steg man av syklene og spaserte tilbake til startområdet.
Selve rittet startet senere på dagen og det gikk fra Mo til Amundrød der man snudde og kom tilbake forbi Mo og videre til Sørby og tilbake til Mo (40 km). Det var bortimot 60 deltakere, deriblant noen av landets beste syklister og de kom fra store deler av landet. Etterpå var det samling på Hotell Kong Carl med premieutdeling og dans.
Jordbruksredskaper
Et av de andre produktene som ble produsert ved fabrikken i Sandefjord, var jordbruksredskaper. Her spilte H. S. Haugen en av hovedrollene, som deleier i fabrikken.
Barnevogner
I 1898 utvidet fabrikken med en ny avdeling for produksjon av barnevogner. Det ble i 1898 importert mellom 5000 og 6000 barnevogner til landet, hovedsakelig fra Tyskland. Maskinfabrikken «Nordmanden» var den første i Norge som startet egen produksjon, og de ble godt mottatt. I denne delen av produksjonen benyttet man seg utelukkende av tyskere.
Slutt på maskinfabrikken «Nordmanden»
Så kom natten til 16. mars 1900. Da begynte det å brenne i Maskinfabrikken «Nordmanden». Den brant helt ned og utløste den store bybrannen dette året hvor 55 hus i Sandefjord sentrum brant ned.
Fabrikken ble bygget opp igjen på kort tid. Imidlertid opphørte den allerede i 1902. Den ble lagt ut for salg og solgt i 1903. I 1904 flyttet Sandefjord brannvesen inn i bygningen, som lå på hjørnet Rådhusgata/Kirkegata.
Restene etter brannen i 1900
Maskinfabrikken «Nordmanden» etter brannen i 1900
Kilder og litteratur
- Sandefjords Blad 1933.11.25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kaldager, Johan. Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900. Utg. Forfatteren. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Øglænd, Sigurd J.. Jonas Øglænd. Utg. Øglænd. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Apenes, Georg. Hjulrytterne kommer. Utg. Cappelen. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gjengangeren 1944.04.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandefjords Blad 1975.08.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |