Melchior Martzan
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Melchior Martzan (d.1654) var en boktrykker i København. Han opprettet et filialtrykkeri i Christiania som han drev fra 1647 til 1650. Fra hans Christiania-trykkeri kjennes i dag 20 utgivelser. De fleste er på under 10 sider og er forordninger, leilighetstrykk og et par nyhetsblader. Det var også ved denne pressen Christen Staphensøn Bang (1584–1678), sogneprest i Romedal, fikk trykt første bind av Postilla Cathecetica i 1650. Filialen i Christiania ble imidlertid aldri noen økonomisk suksess for Martzan, og etter tre år solgte han hele boktrykkeriet til sin venn Valentin Kuhn (d. 1654).
Tiden i København
Melchior Martzan kom fra Tyskland til København for å etablere seg som boktrykker rundt 1629. I 1631 ble han utnevnt som 2. universitetsboktrykker ved universitetet i København, og i 1644 som 1. universitetsboktrykker. Denne tittelen ga ham også rett til å kalle seg «Den kongelige boktrykker», det vil si den boktrykkeren regjeringen benyttet til trykking av lover og forordninger. I 1634 ble han innehaver av Danmarks første avisprivilegium sammen med bokhandler Joachim Moltke. Martzan var ansett som en dyktig boktrykker.
Filialtrykkeriet i Christiania
Etablering
Da Christianias første boktrykker Tyge Nielssøn endte sin karriere i 1644, tok byens domkapittel initiativ til å ansette en ny boktrykker. Som ved ansettelsen av Tyge Nielssøn, var det stattholderen og byens domkapittel som la forholdene til rette for å opprette og drifte et trykkeri i byen. Høsten 1646 kontaktet domkapitlet Martzan med forespørsel om å opprette en filial av trykkeriet sitt i Christiania, noe Martzan takket ja til. I overenskomsten mellom Martzan og domkapitlet, het det at Martzan skulle frakte opp til Christiania et godt utrustet trykkeri sammen med to svenner som skulle drive det. Den årlige pensjonen skulle være på 100 riksdaler. Dertil skulle Martzan få ytterligere 100 riksdaler til å dekke omkostningene med flytting og oppsettelse av trykkeriet. Videre het det i overenskomsten at domkapitlet skulle hjelpe Martzan med trykkeoppdrag. Det var stattholderen som hadde gitt Martzan forskudd på domkapitlets vegne til å dekke omkostningene med flytting og oppsettelse av trykkeriet, og etter hvert ønsket stattholderen å få tilbake utlegget. Dette førte til langvarige forviklinger som ikke endte før i 1660-årene.
Drift
Våren 1647 var trykkeriet på plass i Christiania. I domkapitlets regnskapsprotokoll for årene 1649–50, er kun én svenn nevnt med navn, Joh. Hindorff, og han skulle få 30 riksdaler i året av domkapitlet, resten skulle utbetales av Christiania stiftets øvrige geistlige.
I januar 1648 fikk Martzan bevilling på 10 år til å utgi en religiøs håndbok med utdrag fra 20 forskjellige bøker i Christiania. Slike håndbøker var populære salgsartikler blant Københavns bokhandlere og boktrykkere. Det er ikke bevart noen eksemplarer av en slik håndbok fra Martzans trykkeri i Christiania, så det er usikkert om boken kom ut. Senere samme år søkte Martzan stattholderen om privilegium på å trykke skolebøker, lovbøker og recesser (forordninger) i Christiania, men det kjennes ingen svar på denne søknaden. Fra Martzans filialtrykkeri kjennes hverken lovbøker eller skolebøker, men det er bevart en rekke trykte forordninger.
Etter tre års drift la Martzan ned filialtrykkeriet i Christiania og solgte det til vennen Valentin Kuhn. Martzan kan ikke ha tjent noe særlig på trykkeriet. På slutten av sitt liv satt Martzan i København med gjeld til universitetet og ubetalte leveranser til regjeringen for over 1200 riksdaler. Dertil gjorde stattholder Sehested krav på tilbakebetaling av forskuddet han hadde gitt Martzan i forbindelse med oppsettingen av trykkeriet i 1647. Martzan døde under en pestepidemi i 1654. Enken overtok driften av trykkeriet i København, men hun måtte etter kort tid erklære seg insolvent.
Bevarte trykk fra Martzans filialtrykkeri
Av de 20 bevarte trykk fra Martzans Christiania-filial, er halvparten på under ti sider. Alle trykk er på dansk, bortsett fra ett leilighetstrykk på latin og et lite trykk om skipsmåling på nederlandsk.
Som nevnt, søkte Martzan i 1648 stattholderen om privilegium på å trykke forordninger i Christiania, det vil si å ettertrykke forordninger utgitt i København som stattholderen og andre i administrasjonen ville ha spesiell bruk for i Norge. Som 1. universitetsboktrykker i København, hadde Martzan allerede et slikt privilegium i Danmark. Vi kjenner ikke svaret på denne søknaden, men fra Martzans filiatrykkeri finner vi ti forordninger som utgjør halvparten av alle kjente trykk etter Martzan i Christiania. Oppdrag fra offentlige myndigheter må ha vært av stor betydning for driften av trykkeriet.
Oppdrag fra privatpersoner har også vært viktig fot Martzan, som forfattere eller oversettere av lengre prosatekster eller kortere leilighetstrykk. Det var ved Martzans Christiania-trykkeri at Christen Staphensøn Bang, sogneprest i Romedal, fikk utgitt første bind av sin katekismeforklaring Postilla Catechetica i 1650, et verk på over 1000 sider i kvartformat. Postilla Catechetica ble til slutt på hele åtte bind da det ble endelig ferdig trykt i 1665 av boktrykker Michel Thomessøn. I dette første bindet finner vi to innsatte kobberstikk brukt som illustrasjoner. Dette er den første boken trykt i Norge med kobberstikk. Det ene stikket er en frontispis (en illustrasjon vendt mot tittelsiden), som blant annet viser forfatteren i helfigur. Det andre er et portrett av kong Frederik III. Begge kobberstikkene er usignerte, men det er antatt at det var Bang selv som hadde risset illustrasjonene i kobber. Kobberplatene ble trolig trykt på Martzans kobbertrykkpresse i København, og stikkene ble deretter innsatt i de trykte eksemplarene av boken under innbinding.
Lektor i teologi ved Christiania gymnas, Niels Svendsen Chronich (ca. 1606–1660), hadde allerede benyttet Tyge Nielssøns Christiania-trykkeri i 1644 da han fikk trykt en preken han holdt i Hellig Trefoldighets kirke julen 1642 (I Jesu Christi Naffn). I 1649 fikk han trykt en samling med åndelige sanger (Tre Aandelige Sange) på 24 små duodessider hos Martzan.
Hans Lauridssøn Lunde var sogneprest i Vestby da han i 1648 fikk trykt sin oversettelse på nærmere 600 oktavsider av den tyske teologen Urbanus Rhegius’ Dialogo, kalt En Extract Aff Urbani Rhegio Dialogo, Om den Trøstrige Prædicken/ som den Herre Christus/ paa Paaske Dag/ haffde…
Den første likprekenen trykt i Norge sto biskopen i Christiania for, Henning Stockfleth (1610–1664). En likpreken er en preken holdt i en begravelse over en avdød basert på en bibeltekst og en lovtale over den avdøde med biografiske kommentarer. Prekenen ble skrevet av den prest som holdt talen ved begravelsen, i dette tilfellet biskopen. De etterlatte kunne få prekenen trykt på egen regning. Den avdøde var Margrethe Schnell gift for andre gang med Carsten Mecklenborg (d. 1618), borgermester i Haderslev. Hun døde i 1647, og likprekenen på rundt 90 kvartsider ble trykt samme år. Likprekener var svært populære og var kvantitativt den største litterære sjangeren opp gjennom hele 1600-tallet i Danmark-Norge. Det ble trykt mange likprekener i Christiania utover på 1600-tallet. Etter 1700 forsvinner de lange likpreknene og blir utover på 1700-tallet erstattet av leilighetstrykk som sørgetaler og sørgedikt.
Fra Martzans filialpresse finner vi også de første leilighetstrykkene trykt i Norge. Et leilighetstrykk var tekster skrevet på vers eller prosa i forbindelse med en spesiell anledning, som private familiebegivenheter (særlig bryllup og begravelser), eller som hyllest til betydelige menn og kvinner ved offentlige begivenheter. Noe av det første som ble trykt i filialtrykkeriet var et sørgevers skrevet av den anonyme «J. P. H.» over avdøde Anna Nielsdatter Lykke (Dødens alvorlig Betenckelse). Hun var gift med stattholderen på Øsel, Claus Maltesen Sehested (d. 1612), og hun var mor til Hannibal Sehested (1609–1666), som var stattholder i Norge da verset ble trykt rundt 1647.
Den første tekst trykt på latin i Norge var nettopp et leilighetstrykk. Teksten ble forfattet av sognepresten i Christiania, Trugels Nielsen (1594–1669), i forbindelse med kong Frederik IIIs (1609–1670) hylling i Christiania i 1648. Ved den samme kongehyllingen publiserte slottspresten på Akershus, Michel Pedersøn Escholt (1610–1669), en fortegnelse på dansk over de gamle, danske konger (Stephanologia Danica).
Boktrykkeren kunne også selv ta initiativ til å finansiere utgivelsen av tekster, særlig tekster han anså som etterspurte og salgbare. Med Martzans bakgrunn som avismann i København, er det ikke utenkelig at det er han som står bak utgivelsen av nyhetsbladet Homagium Norvegicum om hyllingen av kong Frederik i 1648 i Christiania.
Kilder og litteratur
Amundsen, Leiv. 1925. De første boktrykkere i Norge 1643–1654. Katalog over Universitetsbibliotekets utstilling juni 1925. Oslo: Grøndahl.
Brodahl, Joh. E. 1926. «Prestekunstnere i Norge paa 1600-tallet.». Norvegia sacra. Aarbok til kunnskap om den Norske kirke i fortid og samtid 6: 15–24.
Ilsøe, Harald. 1992. Bogtrykkerne i København og deres virksomhed ca. 1600–1800. En biobibliografisk håndbog med bidrag til bogproduktionens historie. København: Museum Tusculanums Forlag.
Rasmussen, Tarald (red.). 2019. Å minnes de døde. Døden og de døde i Norge etter reformasjonen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Rigsarkivet. 1903. Statholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642–1650. B. 2: 1, 1647–1650. Christiania: Rigsarkivet.
Stople, P. M. 1878. Dagspressen i Danmark. Dens vilkaar og personer indtil midten af det attende aarhundrede. Bind 1. Kjøbenhavn: Forlagt af samfundet til den dankse literaturs fremme.
Øverland, O. A. 1909. Den Norske bogtrykkerforening 1884-1909. Med træk af boghaandverkets historie og arbeidskaar i Norge. Et festskrift. Kristiania: Den Norske bogtrykkerforening.