Kjeldearkiv:Merking av kulturminner i Biri
| Dette er en gjengivelse av en artikkel eller del av artikkel som i ettertid er blitt lagt ut på Nettbiblioteket. Lokalhistoriewiki dupliserer som hovedregel ikke lenger tekster fra Nettbiblioteket, men oppfordrer i stedet til å bruke sitater og lenker. |
Siden 1992 har Anne Marie og John Landgraff arbeidet trofast med å merke kulturminner i Biri. De har funnet fram til og merket gamle husmannsplasser, møller, sager, kalkovner, setre og andre kulturminner i bygda. Med god hjelp av medlemmer i Biri-Treff gruppa og en GPS har de funnet fram til ofte gjengrodde plasser.
Denne artikkelen bygger på et intervju som journalisten Odd Martin Hesjadalen har gjort med Anne Marie og John Landgraff, og saken har tidligere stått på trykk i Gjøviks Blad.
Stort prosjekt
- Det har blitt mange turer i skog og mark i løpet av disse 18 årene. Men det har vært veldig moro, sier Anne Marie (78) og John (snart 80), som siden siste plassen ble registrert og merket i 2010, har tatt det mer med ro.
- Den siste plassen vi merket var Postvegen, som begynner på Ytteråsen og går til Granumsdammen i Snertingdal. Dette er en gammel ferdselsveg mellom Biri og Snertingdal på cirka tre kilometer, forteller John og Anne Marie.
Hvor mange steder de har funnet fram til og merket, vet de ikke. Men Anne Marie har skrevet ned alle plassene de har besøkt og lagt det ut på Gjøvik Historielags nettside. Her kan alle interesserte gå inn og lese de 108 sidene, om de vil.
- Det er mange som går turer og har merkede plasser som mål. Derfor burde det kanskje også vært laget en mobil-app, slik at folk lettere kan klikke seg inn på det?, spør Anne Marie. Men det har ikke jeg noe greie på, så det får andre gjøre, sier hun.
God hjelp
Nå vil de ikke ha all æren for dette omfattende arbeidet selv.
- Vi har hatt stor og uvurderlig hjelp av karer som Ingvald Haugom, Magne Ødegården og Bjørn Herberg. Alle er borte nå. Også Kristen Taraldsrud har hjulpet oss mye. Han er kasserer i Gjøvik Historielag. Disse har bidratt med mye kunnskap om plassene og historiene rundt dem.
Gardbrukere har også vært positive og noen har til og med bidratt med staur til å sette opp skiltene på, sier Anne Marie.
Skiltene har John laget selv. De har ikke satt opp skilt der det fortsatt bor folk. Men de fleste lå inne i skogen og var vanskelig å finne, med få spor etter gammel bosetting.
Ellers har de benyttet gamle bygdebøker og folketellinger for å finne husmannsplasser.
Biris første butikk
- En typisk husmannsplass er Nysvea, som lå under garden Melby. Inne i skogen nær garden er det et høl i bakken, som var kjeller. Litt stein etter ei pipe og grunnmur, er det som er igjen. Det hender også at vi finner rustne rester av gammel redskap i slike tomter, sier Anne Marie.
En annen plass, som skiller seg ut fra de øvrige i prosjektet, er Kremmerodden.
- Her lå den første butikken i Biri. Den het Petersborg landhandleri, og eksisterte fra 1754 til 1875. Her hadde de et utrolig bredt utvalg, sier hun, og leser opp ei liste fra ei gammel årbok.
I nærheten lå også Eriksrud brygge, så det var mye trafikk her før i tida, med handel fra begge sider av Mjøsa.
Verdt en kulturpris
Arbeidet med skiltene er ennå ikke over for de to entusiastene. Nå er det vedlikehold av skiltene som må gjøres, så begge tar nå turene rundt om til de mange plassene for å hente inn skilt som John så pusser opp og tjærelegger, slik at de skal holde noen år til. Så må de ut for å sette dem opp igjen.