Mestervik

Mestervik

Mestervik (Statens kartverk: Mestervika) er en bygd som ligger i Balsfjord kommune i Troms. Mestervik ligger på nordsiden av Nordfjorden i Malangen. Navnet kommer av «mestermannen», skarpretteren Ole Johnson, som ryddet gården Mestervik i 1715 og skyldsatte den åtte år senere. Stedet var i perioden 1871-1964 kommunesenter i Malangen kommune, før de ble en del av dagens Balsfjord kommune. Stedet er en drøy times kjøretur fra Tromsø og en 25 minutter lang kjøretur fra kommunesenteret i Balsfjord, Storsteinnes. Malangen skole ligger i Mestervik og gir tilbud til elever fra 1. til 10. klasse for skolekretsene Mestervik, Fjellbygda, Ansnes og Sand/Mortenhals, Sletta og Malangseidet, Sørfjorden, Hamnvåg og Nordfjorden. Det er også barnehage, matbutikk og et kapell i Mestervik. Mestervik bygde- og idrettslag (Mebil) har sin aktivitet der. Kanstad Mekaniske AS – Norges eneste containerprodusent holder også til i Mestervik.

Gårdsrydding

Mestervik ble i kongens allmenning ryddet av mestermannen Ole Johnson omkring 1715, og ble ved matrikuleringen i 1723 lagt direkte under kronen.1 Det blir fortalt at han hadde kongelig løfte om å få ta i bruk så mye land som han trengte eller ønsket av allmenningen rundt Mestervik. Eiendommen stakk seg fra Leirbogelva i nord til Storbuktelva i sør, eiendommen hadde tilstrekkelig furuskog til husbygging og brensel og på Mesterøya lå det et fuglevær. Stillingen som skarpretter var nokk ikke særlig lønnsom og han arbeidet trolig jorden flittig.2 Etter matrikkelen i 1723 ble det dyrket bygg på Mestervik, tross at gården var tungvunnen og våtlendt drev skarpretteren godt. Det sies at han sådde en tønne og høstet to. Det er viktig å bemerke seg at korndyrking var relativt nytt i Troms på denne tiden, Major Schnitler forhørte seg om kornavl og annen næring når han besøkte Troms i 1743 for å drive grenseundersøkelser. Han forteller at for 30-40 år siden ble det sådd lite eller ingenting i Tromsø fogderi, men at da en og annen sørfra og østfra flyttet hit, begynte de å dyrke korn og de andre innbyggerne hadde tatt etter det. Man kan tenke seg at Ole Johnson også kan ha vært en foregangsmann på dette, ettersom han selv hadde flyttet dit fra Sverige.3 Johnsons kone ble på folkemunne kalt Jut-Berit og ovenfor dagens bebyggelse på Mestervik ligger Berithaugen, hun var antagelig fra Jylland.4

Enkelte kilder hevder at Jonson ikke het Ole, men Christen Johnson siden det er det han har kalt seg selv i en gammel andaktsbok han har skrevet i.5  Dette er fortellingen om en av henrettelsene han utførte:

“Ole Johnson kom først til Aursfjordgård og spurte Ole Knudsen om lov til å bosette seg på sletta ved utløpet av Lakselva. Men Ole Knudsen sa til han at han ville ikke ha noen blodhund boende der. Herover ble mestermannen sint og mente på at der skal noen av dine dø for øksen. Hvilket også skjedde da de to yngste av barna hans ble halshøgd. Ennå den dag i dag heter et berg ved munningen av Lakselva “Svenskberget”. Mestermannen var svensk.”6 Ole Johnson henrettet søsknene Berte og Benjamin på Ryøya i 1942. Den eneste andre henrettelsen man kjenner til av han er en henrettelse på Landholmen i Lenvik.7

I 1760 bodde mestermannen enda på Mestervik. Jut-Berit døde der, men skarpretteren skal ha flyttet fra stedet før han døde. De hadde to eller tre sønner som ble boende i Malangen, Jacob Olsen var den eldste og han overtok selve Mestervik. Den yngre broren, Ole Olsen slo seg ned som rydningsmann på Sjåvikør.8 Mestervik-gårdene, Mestervik, Eliasnes og Haugen utgjør i dag tre gårdsnummer, men fra gammelt av utgjorde de et gårdsnummer og de må behandles samlet. Ved folketellingen i 1769 ser man at Jacob Olsen bodde på selve Mestervik, Ole Ingebrigtsen fikk halvparten av den opprinnelige mestermannens jord og bodde på Haugen og Lars Ingebrigtsen bodde på Eliasnes. Først ved en utskifting i 1839 ble de tre gårdene skilt fra hverandre.9 Haugen, Mestervik og Eliasnes har i dag gårdsnummer 16., 17. og 18.10 Sjåvikør som mestermannens andre sønn Ole Olsen ryddet, har gårdsnummer 19.11

Mestervik som kommunesenter

Malangen kommune ble opprettet 1. januar 1871, før det var det en del av Balsfjord kommune. Ved opprettelsen av Malangen kommune ble en del av Lenvik kommune også overført og Mestervik ble kommunesenter. 1. januar 1964 ble Malangen igjen innlemmet i Balsfjord kommune unntatt et mindre område på Målsnes som ble overført til Målselv kommune. 12 Det tidligere administrasjonsbygget til kommunen har vært brukt til både leiligheter, legekontor og tannlegekontor.13

Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: “Malangen, herred og sogn i Balsfjord prestegjeld, Troms. Malangen er et kystdistrikt sørvest for Tromsø på fastlandet øst for Malangen og på begge sider av Aursfjord og Nordfjord. Kystene er bratte; fjellene når i nord i Slettind 1117 m.o.h. og i sør i Mårtind 1340 m.o.h., mens landet omkring Nordfjord er et lavere åsland med myrer og småvann. Bebyggelsen er spredt. Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri; moltemyrer.”