Midtre Skogvoll (Hamarøy gnr. 270/1)
Midtre Skogvoll | |
---|---|
Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
Gnr.: | 270 |
Bnr: | 1 |
Midtre Skogvoll, gnr. 170 bnr. 1 var et gårdsbruk Hamarøy kommune, tidligere i Tysfjord kommune.
Skyld og bruksnummer.
- Gnr. 270 Bnr. 1 med 1,06 mark i skyld
- Matr.nr. 151 L.nr. 250 a med 2 ort 1 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 bismerpund
Gårdshistorie for Skogvoll
Lnr. 250 a i Skogvoll var et av statens siste salg i Tysfjord. Fram til midten av 1870-tallet ble den drevet av leilendinger, som betalte sine avgifter direkte til staten. En av de mest markante brukerne på 1800-tallet var Peder Pedersen, som drev bruket fra 1820-tallet fram til sin død i 1848. Peder f. 1785, var sønn av tidligere brukere Peder Olsen og Ane Amundsdatter. I 1817 giftet han seg med Karen Daneilsdatter f. 1793, fra Botn. Paret slo seg ned i Skogvoll, og fikk etter hvert en stor ungeflokk; Pernille f. 1818, Daniel f. 1820, Peder f. 1822, Paul Christian f. 1822, Malena Christina f. 1824, Hans f. 1826, Ole f. 1826, Andreas Olai f. 1829, Anne Marie f. 1830, Karen Anna f. 1833, Søren f. 1833, og Ane Bergitha f. 1840.
Etter Peders bortgang i 1848 ble drifta overtatt av hans sønn Daniel Pedersen f. 1820. I 1856 ble han gift med Gurine Knudsdatter f. 1832, fra Modal i Hordaland. Etter ekteskapsinngålsen etablerte paret sin egen familie på stedet, hvor de i de med årene fikk barna; Peder Berteus f. 1858, Kristine Helmine f. 1860, Andreas Nikolai f. 1862, Rasmus Ingemann f. 1864, Karen Dalia Sofie f. 1866, Knudt Martin f. 1868, Johan Konrad f. 1873, og Dina Bertine Amalie f. 1875.
1860-tallet
Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 beretter at Daniel Pedersen i alt hadde 22 mål dyrket åker og eng i Skogvoll. Her ble det sådd ¾ tønne korn og satt 3 tønner poteter, som hver ga 3 og 4 fold. Gården ga for øvrig nok fôr til at familien kunne fø 1 hest, 3 kyr og 4 sauer. Dette til tross for at jorda var regnet for tunglendt og utmarksbeitet som utilstrekkelig. Herredsbeskrivelsen bekrefter også at skogen på eiendommen ikke hadde noen verdi. Ved folketellinga i 1865 finner vi fremdeles at familien var bosatt på gården. De holdt nå 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, og hadde en utsæd på 1 tønne rug og 6 tønner poteter. I tillegg til Daniel, Gurine og fire av barna, var Gullik Pedersen f. ca 1811, bosatt på lnr. 250 a. Gullik livnærte seg som fisker, og losjerte hos familien i Skogvoll.
Fram mot 1900
16. juli 1875 mottok Daniel Pedersen kongeskjøte på lnr. 250 a for 75 spesidaler. Dermed var også den siste gårdparten kommet over i privat eie. Ved folketellinga samme år finner vi at Gurine og Daniel nå var foreldre til syv barn. Til tross for at ungeflokken hadde økt, var produksjonstallene fra gårdsdrifta de samme som ti år tidligere. Dette kom trolig av at blant annet de begrensede beitemulighetene ikke tillot en større husdyrstokk. Familien fortsatte drifta av lnr. 250 a som selveiende gårdbrukere og fiskere fram til 29. mai 1888, da Daniel Pedersen overdro skjøtet på eiendommen til sine sønner Peder Bertheus Danielsen og Andreas Nikolai Danielsen for 300,- kr. Til tross for de endrede eierforholdene fortsatte trolig Daniel som bruker av gården fram til sin bortgang i 1890. Norges matrikkel for 1891 oppgir likevel at Daniel fremdeles var bruker av gården, noe som vi forstår var en umulighet.
Vi kjenner ikke bakgrunnen for salget, men 29. oktober 1897 valgte Peder Bertheus å selge sin part i bnr. 1 til Tobias Peder Jonassen for 650,- kr. Tobias f. 1863, var født og oppvokst på nabogården Botn i Tysfjord. I 1895 ble han gift med Dina Danielsen f. 1875, datter av tidligere bruker Daniel Pedersen. Fram til 1904 ble paret foreldre til barna; Johan Angell f. 1896, Ragna f. 1898, Alfred Kornelius f. 1901, og Karl Waldemar f. 1903. Etter Dinas bortgang i 1904 ble enkemann Tobias i 1906 gift med Julianne Erntsen f. 1881, fra Storjord. Julianne og Tobias ble over de neste femten årene foreldre til; Dina Severine f. 1907, Mary Amalie f. 1909, Harald f. 1911, Anny Marie Therese f. 1914, Tore Johannes f. 1916, Maria Magdalene f. 1918, og Karl Waldemar f. 1921.
På bakgrunn av det overnevnte finner vi i folketellinga for 1900 at bnr. 1 i Skogvoll hadde to husstander, hvor Tobias og Dina og deres datter Ragna utgjorde den ene, mens Andreas Danielsen og kona Ida Pedersen utgjorde den andre. Mens Tobias både var gårdbruker og fisker, var Andreas kun sysselsatt innenfor fiskeriene. Det ulike behovet for dyrkingsjord ledet fram til den første delinga av jorda i Skogvoll på nær 300 år.
Skogvoll deles
12. juli 1900 ble det foretatt ei skyld-delingsforretning over gnr. 270, bnr. 1. Her ble bnr. 3 Skogvoll vestre skilt ut fra hovedbruket med 0,53 mark i skyld, noe som i praksis betydde at eiendommen ble delt i to like stor bruk. Tobias og Dina ble eiere av hovedbruket, mens Andreas Danielsen ble sittende med bnr. 3. Eiendommen forble uforandret fram til 22. september 1934 da bedehustomta, bnr. 5 Betel,ble skilt ut med 0,01 mark i skyld.
Skogvoll i den nyeste tid
Etter Dina Danielsdatters bortgang i 1904 ble skjøtet på bnr. 1 Skogvoll midtre overført til enkemannen Tobias Jonassen den 16. januar 1907. Etter hans overtakelse skulle gården gå inn i en ny epoke. Blant annet banket det raskt voksende industrisamfunnet på hans dører. Etter en kongelig resolusjon av 28. oktober 1907 ble A/S Skandia Kobberværk gitt tillatelse til å erverve malmanvisninger, skjerp m.m. på eiendommen mot ei årlig konse-sjonsavgift på 5000,- kr. Hadde man funnet større kobberforekomster i området rundt ”Kopparen” ville trolig lokalsamfunnet gjennomgått ei radikal endring. Så skjedde ikke, men de gradvise stegene mot et nytt og moderne samfunn gikk sin gang. Her var blant annet utbygginga av veien fra Korsnes, via Botn, over Hamarøy sentral. I den spede begynnelse ble den enkelte grunneier tildelt ansvaret for vedlikehold av veistrekninga. Dette ble for første gang slått fast i ei erklæring fra kommunen datert 27. oktober 1912.
Etter Tobias Jonassen Skogvolls bortgang i 1936 ble enka Julianne Skogvoll sittende igjen som eier og bruker. Ukjent av hvilken årsak, ble eiendommen beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø 21. desember i krigsåret 1942. Etter krigen ble eierrettighetene gitt henne tilbake. 27. august 1946 valgte hun å overdra bnr. 1 til sin sønn Thore Skogvoll for 600,- kr. Fram mot 1950-tallet ble det skilt ut en rekke nye eiendommer på gården, og 5. september 1947 ble bnr. 8 Skogholt 2 skilt ut fra bnr. 1 med 0,01 mark i skyld. Her ble Johannes Grønbeck eier. Etter eiendomsmatrikkelen for 2009 var Thore Skogvoll fremdeles eier av den 0,52 mark store eiendommen Skogvoll midtre under gnr. 270 Skogvoll.
Se også