Minister

Minister brukes som tittel på medlemmer av en regjering, og i diplomatiet om en diplomat med rang under ambassadør.

Ordet kommer fra latin minister, som betyr 'tjener', i betydningen 'statsoverhodets tjener' eller 'statens tjener'.

Regjeringsmedlemmer

I Norge er det bare to medlemmer av regjeringa som formelt har tittelen minister, nemlig statsministeren og utenriksministeren. De andre har tittelen statsråd. I dagligtale er det allikevel slik at alle statsråder også omtale som ministre, for eksempel «justisministeren».

Under andre verdenskrig tok Vidkun Quisling tittelen ministerpresident.

Diplomati

Fram til et stykke inn på 1900-tallet var det vanlig at ambassadører bare ble sendt til utvalgte stater – mektige stater eller stater man hadde et helt spesielt forhold til – mens man sendte en minister til andre land. I norsk praksis var en minister sjef for en legasjon. I 1942 ble alle norske legasjoner oppgradert til ambassader, og ministrene ble ambassadører. Tittelen falt dermed ut av bruk.

Kilder og litteratur

• Minister på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Minister (diplomati) på Wikipedia på bokmål og riksmål
• Statsråder i Norge i Store norske leksikon.