Miruthangam
Miruthangam (tamilsk மிருதங்கம் (mirutaṅkam)) eller mridangam (sanskrit मृदंग (mṛdaṃga)) er en tosidig sylindertromme med basstromme i den ene enden og diskanttromme i den andre. Selve sylinderen er normalt laget av en uthulet jackfrukttrestamme, og trommeskinnene er laget av geiteskinn som er spent fast med reimer som er forankret nær motsatt ende av sylinderen. Skinnene stemmes ved at en flytter kilene som spenner ut stemmereimene med hjelp av en liten hammer. Basskinnet behandles med en elastisk pasta som gir høyere friksjon og dypere tone. Miruthangam er det grunnleggende rytmeinstrumentet i karnatisk musikk. I slagverksensemble blir miruthangam ofte brukt sammen med ghatam (tamilsk கடம் (kaṭam), et keramikkrukke-lignende instrument), kanjira (tamilsk கஞ்சிரா (kañcirā), en rammetromme, oftest av tamburintype med cymbaler) og munnharpe.
Utøvere og lærere i Norge
- Jeyarajan Rajarajan
- Kanesan Suntharamoorthy
- Hariharan Suyambu
- Sakthitharan Sivapiragasam (f. 1956)
- Thambipillai Thiyagalingam (f. ca. 1956) - Trondheim
- Thirunavukarasu Ganeshu (f. 1967)
Miruthangam er basert på en artikkel publisert i forbindelse med prosjektet Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |