Morsmålsundervisning

Morsmålsundervisning eller morsmålsopplæring foregår både i skoleverket og i privat regi. I skoleverket gir opplæringsloven rett til morsmålsopplæring primært til elever som har for svake norskkunnskaper til å følge ordinær læreplan i norsk. Morsmålsundervisning i privat regi driver ofte av innvandrerforeninger eller kultursentre, og er for mange viktig for å kunne knytte bånd til opphavslandet og familie der.

Det er viktig å være oppmerksom på at dette begrepet har endra seg over tid. Historisk finner man ofte referanser til morsmålsundervisning, som egentlig dreier seg om norskundervisning - man sa og skrev tidligere ofte at norskfaget var morsmålet - hvilket det jo er for majoriteten i Norge. I løpet av 1900-tallet har dette endra seg, slik at morsmålsundervisning nå alltid refererer til undervisning i et annet språk enn norsk. Når det gjelder undervisning i samisk omtales dette fortsatt ofte som morsmålsundervisning, men det er en viktig forskjell: Alle samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet, og de kan også ha rett til undervisning på samisk i andre fag. Dette er regulert på en noe annen måte enn annen morsmålsundervisning. Kvensktalende elever har også spesielle rettigheter, men kun i Nord-Norge - i resten av landet må de eventuelt søke om vanlig morsmålsundervisning.

Morsmålslærere trenger godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. For å kunne ha fast stilling må man normalt ha lærerutdanning fra et land der språket brukes, og man må kunne dokumentere gode norskkunnskaper. I praksis har det ofte vært slik at foreldre har blitt godkjent som morsmålslærere for egne barn, dersom det ikke finnes alternativer - men også da kreves det at man dokumenterer kunnskapene. I privat morsmålsundervisning er det ingen formelle krav, men de fleste foreninger og institusjoner som driver slik undervisning har satt egne krav til lærerutdanning eller tilsvarende kompetanse.

Elever som får innvilga rett til morsmålsundervisning kan få dette enten kun morsmålsopplæring, eller de kan også få særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Det sistnevnte vil si at de i ett eller flere fag får opplæring på norsk og sitt morsmål, slik at de samtidig som de gjennom morsmålet får bedre innsikt i faget, også samtidig lærer de norske begrepene.

Normalt får man denne rettigheten kun dersom man er svak i norsk. Forskning og erfaring tyder på at man gjennom å mestre sitt morsmål lettere kan tilegne seg et annet språk, slik at man gjennom morsmålsundervisning lettere kan mestre norskfaget. Det er altså ikke slik at alle elever med fremmedspråklig bakgrunn automatisk får morsmålsundervisning - elever som mestrer norsk godt forventes å tilegne seg morsmålet på andre måter. Det er derfor det er lagt stor vekt fra mange foreninger og kultursentre på å ha egen morsmålsopplæring, slik at man kan fange opp også de som ikke får tilbud i skolen.

Litteratur og kilder

• Morsmålsopplæring på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Regelverket for minoritetsspråklige, Utdanningsdirektoratet.