Moss gamle politikammer

Postkort fra tidlig 1900-tall med det gamle politikammeret i Moss som motiv. Foto: ukjent. Utgiver: Rolf Olsen

Det gamle politikammeret i Moss lå i Kirkegata 10. Det ble revet i 1968. Dermed forsvant siste rest av et karakteristisk, men stilmessig ubestemmelig bygningskompleks fra 1862. Opprinnelig var disse bygningene i rød teglstein viet fru Justitia, rettferdighetens gudinne. Arkitektonisk bar de også preg av sitt formål.

Det gamle rådhus

Den falleferdige 2-etasjers trebygning fra slutten av 1700-tallet som lå i Kirkegaten overfor Kirketorget, gikk tapt ved den store bybrannen i 1858. Bygningen rommet foruten bytingslokale og auksjonslokale både værelse for forlikskommisjonen og underfogden i første etasje. I øverste etasje fantes 5 arrestrom.

Innvielse og besiktigelse

På Rådhusets gamle grunn samt på den tilliggende tomt som hjulmaker Simon Knudsen solgte til staten og kommunen etter bybrannen, besluttet de kommunale myndigheter i 1858 å reise et nytt rådhus og arrestlokale. Visstnok var dette også i tråd med en allerede påbegynt reguleringsplan fra 1847. Det var tre bygninger som ble innviet 04.11.1862. Rettsbygningen, fengselsbygningen eller distriktsfengslet og en uthusbygning. Ved samme anledning ble det også holdt en ekstrarett i det nye rettslokalet for å oppta den anordnede besiktelses- og skjønnsforretning. En skulle påse at de foreskrevne regler for blant annet innretning av fengselsbygninger var blitt overholdt. Begivenheten ble overvært av flere øvrighetspersoner: amtmann Bing, ekspedisjonssjef Kjærulf i Justisdepartementet og byfogd Dahl. I tillegg møtte hele formannskapet, de oppnevnte fengselstilsynsmenn, bygningskommisjonens medlemmer og representanter for entreprenøren. Besiktelsesforretningen ble administrert av byfogden sammen med snekkermester Holmen, murmester Pedersen og arkitekt Holtermann. Før ekstraretten ble satt hadde alle hatt anledning til å konstatere at byggetomten var fullstendig drenert og planert. Kloakkledning var anbrakt fra kjelleren, og brønn anlagt ved husets østre ende. Mot kirketomten var det satt opp et bordgjerde. Det gjensto imidlertid å steinsette rettsbygningens gårdsrom, samt å oppføre et enkelt gjerde ved gårdsplassen som hørte til uthusbygningen.

Rettsbygningen

Rettsbygningen var med sine 274 kvm den største bygningen. Den hadde fasade mot kirketorget, var 23 m lang og besto av to fremspringende fløyer forsynt med gavler, hver med en lengde på cirka 16 m og bredde på 6 m. Mellompartiet var 10 m langt og 11 m dypt. Høyden fra sokkelen til overkanten av gesimsen var 4,5 m. Bygningen var oppført i rød teglstein med fundament og sokler av gråstein. Taket var forsynt med bordtak og tekket med glasserte taksten. Alle takrenner var av blikk, mens samtlige gavler, vinkelrenner og skorsteinspiper hadde tekke av malte jernplater. Rettslokalet var det største rommet med sine 60 kvm. Rommet inneholdt blant annet bord og skranke, og hadde 5 fag vinduer. Ellers fantes det to oppholdsrom for dommeren og vitnene samt to rom til kommunens bruk. I det ene av disse rommene var det anbrakt et ildfast hvelv med doble jerndører. Alle rommene hadde felles inngang med rettslokalet til rådighet. Her var komfyr, skorsten og behørig kjøkkeninnretning samt spiskammer. Bygningen hadde to innganger og var videre forsynt med trappeoppgang til loftet og nedgang til kjelleren. I kjelleren var det innrettet 1 rom, på loftet 4 rom som var avdelt med bordpanel. Disse var bestemt til oppbevaring av fangenes effekter, arkiv, inventarium m.v. Bygningen viste seg i det hele tatt å være solid oppført og overensstemmende med både plan og tegninger. Den eneste påpekte mangel var for få feierdører til pipene, og at de som var sto for nær treverket.

Distriktsfengslet

Den tre etasjers fengselsbygningen var også oppført i rød teglstein. Bygningens lengde var 16 m, bredden 11 m. Med sin høyde på 3 m fra sokkelen til overkant av gesimsen var den noe lavere enn rettsbygningen. Avstanden mellom disse bygningene var omtrent 9 m. Innenfor fantes 8 enkeltceller, 1 fellesrom, 1 gjeldsfangerom og 1 rom for slutteren. En korridor gikk langs bygningens midtparti og var vel 3 m bred. På loftet fantes ingen innretninger. Skjønnsmennene hadde enkelte bemerkninger, blant annet var ventilasjonen av fangecellene utilfredsstillende, da tilførsel av frisk luft bare var mulig gjennom vinduene. Når kakkelovnene ikke ble benyttet, var det derfor ingen mulighet til å bli kvitt dårlig luft. Gittervinduene, med en avstand på 23,5 cm mellom jernstengene, ble også ansett som utilfredsstillende. Det ble påpekt at åpningen tillot en voksen mann å kunne passere, noe som kunne avhjelpes ved å anbringe en stang horisontalt. Videre manglet også her det lovbestemte antall feierdører til pipen. Dessuten bemerket skjønnsmennene at det hørte innbyrdes forskjellige nøkler til fangeromslåsene.

Uthusbygningen

Denne var også 1 etasje høy, 17 m lang og 5 m bred. Innvendig fantes 1 bryggerhus, 2 vedboder, 1 kullrom og 3 priveter. Det fantes ikke noe fjøs, stall eller høyloft. For øvrig fantes en innhegnet luftegård for fangene på vel 15 kvm. Denne var forsynt med en nesten 4 m høy panelvegg mot naboene, mens det på siden som vendte mot vaktmesterboligen var oppsatt et stakittgjerde av samme høyde.

Kilder

• Statsarkivet i Oslo, Lokalia Østfold 10, 1797 – 1907 i Arkivportalen
• Tingbøker for Moss byfogdembete i Arkivportalen
• Artikkelen er basert på en artikkel av Sigurd Rødsten publisert i Moss Avis 12.04.1986: «Fra rådhus til parkeringsplass. De gamle justisbygningene i Moss».