Mossefirkort (Mossekort)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Mossefirkort»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bilde av et firkort fra 1951 fra kortspillet Mossefirkort (motiv: Mossekråka). Kjartan Skogly Kversøy har tatt bildet, men kortet er tegnet i 1951 av Jørgen A. Thorsrud.

Mossefirkort ble første gang utgitt i 1951 (noen kilder sier 1952) og var et kortspill med 48 kort som ble spilt etter reglene for firkort. Ble også kalt "Mossekort". Opplaget var på 50.000 enheter. Spillereglene var trykket på baksiden av esken kortene kom i. Disse eskene ble ofte utslitt eller mistet. Mangelen på spilleregler kunne skape diskusjoner og uenigheter. Vi har derfor valgt å legge ut spillereglene i sin helhet både til de som fortsatt har kortene, men som kanskje har mistet esken, eller for de som ønsker å bli kjent med spillet. Spillereglene er som følger:

Mosse-firkortene består av 48 kort som er merket med kjente navn på varer eller fabrikker fra Moss. 3, 4 eller 6 personer kan delta i spillet. Alle kortene deles likt mellom spillerne. Den som gir begynner spillet. Hensikten er å samle stikk. Et stikk er 4 kort fra samme serie. På hvert kort er merket hvilke kort som hører med til serien. Den som begynner spillet, spør nestemann etter et kort han ønsker for å samle et stikk. Har den som blir spurt kortet, leser han opp diktet på kortet og leverer spørgeren kortet. Spørgeren gir som bytte et kort han ikke har bruk for, og spør så nestemann. Har også han kortet det spørres etter, leser han opp diktet og leverer spørgeren kortet mot å få et kort fra ham på samme måte som forrige gang. Man har rett til å fortsette å spørre den etterfølgende spiller inntil denne ikke har det kort det spørres etter. Har den spurte ikke kortet, er det nestemanns tur. Den som først får samlet bare stikk, har vunnet. Han legger da kortene på bordet.

Mossefirkortene var ment som en viktig del av markedsføringen av Moss by og bedriftene som fantes i byen på den tiden. Kortene ble bestilt av Moss Industriforening. Mossefirkortene var en utrolig suksess og ble solgt til hele landet. Kjell Henriksen forteller om en historie fra en varemesse som ble holdt i Tromsø i 1952. Den illustrerer noe av suksessen. Har forteller at det dukket opp ungdommer som kjente til alle medlemsbedriftene til Moss Industriforening. Tegningene og teksten til kortene ble laget hos Reklamebyrået Fabritius. Tegneren var Jørgen A. Thorsrud. Kortene ble trykket hos Dreyer.

Bilde av et firkort fra 1951 fra kortspillet Mossefirkort (motiv: Fröja korsetter). Kjartan Skogly Kversøy har tatt bildet, men kortet er tegnet i 1951 av Jørgen A. Thorsrud.

Stikkene representerte både varer og bedrifter, men hadde i tillegg et eget stikk med direkte reklame for Moss by og et stikk med gode dyder som skulle inspirere barn og unge. Moss by var representert med fire egne kort. Her fantes den berømte Mosse-kråka (i kongelig drakt), Borgere på Moss, Høyvekta og Moss by. Dydene ungdommen skulle inspireres til å følge er fortsatt relevante. Dydene de skulle strekke seg etter var Flid, Sparesans, Vågemot og Kunnskap. Mange kjente bedrifter som ikke lenger finnes, eller som har skifte navn, var med. Dessverre finnes det også et skjemmende kort med reklame for skosverte. Her brukes n-ordet på en måte som ikke var uvanlig i samtiden, med som ville være utenkelig i dag. Det presenteres også varer som kanskje er helt ukjente for barn og unge i 2024. Det var både reklame for melkeflasker og korsetter. I tillegg var det kort for leker, emballasje, låser, fotballsko og skøyter.

Marte Gerhardsen forteller i et intervju i Dagsavisen at hun og flere av barnebarna pleide å spille Mossefirkort med bestefar når de var på hytta. Bestefaren til Marte var den tidligere statsministeren og landsfaderen Einar Gerhardsen.

Kilder

  • Original kortstokk av typen Mossefirkort med spilleregler trykket på baksiden av esken
  • Kjell Henriksen (hentet 11. oktober 2024). Mossefirkort med 50 000 i opplag. www.mosshistorielag.no [1]
  • Paul Norberg (2018, 6. mars). Einar Gerhardsen spilte Mossefirkort - nå er kortene tilbake. Dagsavisen [2]