Nærsnes
Nærsnes er et tettsted i Asker kommune som ligger sydøst for Slemmestad. Nærsnestangen vender nordover i Oslofjorden og danner den ene siden av den lune Nærsnesbukta.
Om stedet, virksomheter og tilbud
Stedet har en lokal Joker-forretning med post som ligger på «Stasjon’».
På buktas østside ligger den vel 100 år gamle Promhavn Slipp, der også Nærsnes Kystlag holder til. Nærsnes båtforening med småbåthavn gjestebrygge ligger ved siden av Promhavn Slipp.
Inne i Grundvik , i buktas vestside, ligger Amundsens Båtslipp med verksteder og småbåthavn for Røyken Båtforening. Røyken Seilforening har et anlegg ved Bryggebakken inne i Nærsnesbukta.
Stedet har fremdeles noe gårds- og skogsdrift. Flere mindre service- og håndverksvirksomheter er også registrert på Nærsnes.
Nærsnes har to barnehager. Det er Nærsnes barnehage som holder til i Grendehuset og Nærsnes Kystbarnehage som ligger ved skolen og idrettsanlegget. Nærsnes har egen barneskole. Like ved ligger fotballbanen og klubbhuset til Nærsnes og Åros Idrettsforening. Den gamle skolen er nå Nærsnes Grendehus, og ligger like ved siden av Nærsnes Kirke.
Det er to velforeninger på Nærsnes, Nærsnes Vel og Øvre Nærsnes Vel. Mange av de lokale veiene på Nærsnes er private, og drevet av egne veilag.
Nabokafeen er en aktiv facebook-gruppe for informasjon, initiativ, synspunkter og innspill.
KFUK-KFUM driver Strandheim Leirsted lengst ut på Nærsnestangen.
Avstanden til Slemmestad, som er et av Askers lokalsentre, er ca. 4 km.
Fritid og nærområder
Det er flere flotte badeplasser. Du kan bade fra Graffstranda, Propsen, Ellefen eller Torskeberget. Bading fra flytebrygga i den lune båthavna er også mulig.
Trivelige turstier går fra bukta og innover i marka. Her finner du idylliske partier ved flere av de gamle isdammene. Er vinterværet kaldt og snøfattig, er isdammen gode skøytebaner. Deler av kyststien går fra Grundvik, langs vannet i bukta, der du kan se mange rester fra isdriften. Videre går Kyststien opp i Bårsrudmarka, med flotte utsiktspunkter, og derfra videre ned mot Ramton.
Stedsnavnets opprinnelse antas å være fra det norrøne mannsnavnet Neriðr og naturformasjonen nes.
De eldste bosetterne.
I forbindelse med utbygging av nye boligområder, ble det i 2009 funnet spor etter de eldste bosetterne på Nærsnes. Tre boplasser fra den eldre steinalder, de såkalte Nøstvetkulturen 7000-4800 f.Kr. ble funnet. Plassene lå 50-75 meter over havet og vitner om at stedet var brukt i hele perioden fram til ca. 4500 f.Kr., da det begynte å bli faste bosettinger og dyrking av jorden.
Fram til 1800-tallet bodde det få mennesker på Nærsnes.
I 1343 eide Nonnesæter Kloster i Oslo deler av Nærsnes. Fram til begynnelsen av 1700-tallet var det kun ett gårdsbruk på Nærsnes. Dette ble senere delt, og det kom etter hvert til enkelte andre små boplasser.
Fra gammelt av var Nærsnes, som så mange andre steder langs fjorden, et sted med gårdsdrift, skogsdrift og fiske. Fra gammelt ble det også drevet saltkoking. Noe som forklarer navnet Saltbutangen og Saltbukta.
Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det bare noen få gårder og bosteder.
Folketellingen i 1801 viste at det på Søndre Nærsnes med tilhørende boplasser hadde 7 husholdninger, totalt 33 personer. Baarsrud hadde 2 husholdninger, totalt 17 personer, og Nordre Nærsnes hadde 9 personer i en husholdning.
I 2021 var det registrert i overkant av 1600 personer bosatt på Nærsnes.
Isproduksjon, industri og vekst.
Tidligere ble det drevet saltutvinning i Nærsnesbukta. Dette avspeiles i navnene Saltbutangen og Saltbukta. Fra rundt 1850-1860 kom isdriften i gang på Nærsnes. Sammen med skogsdrift, skipsbygging, sjøfart og fiske ble aktiviteten så stor at Nærsnes, mot slutten av 1800 tallet, ble det største tettstedet i Røyken.
I tillegg ble det rundt 1900 etablert både teglverk, steinbrudd og slipp. Søndre Nærsnes hadde egen gårdssag. Aktivitetene ga jobb og god inntekt til både arbeidsfolk og bønder og arbeidere fra nærområdene. Props (støttestokker for gruveganger) ble også sendt ut fra Nærsnes. Derav navnet Propsen på friområdet innerst i bukta.
Thorvald Baarsrud var fra midten av 1880 årene og vel 25 år fremover stedets viktigste entreprenør, og var involvert i både Isdrift, skogsdrift og teglverk.
Utover 1900-tallet ble næringsvirksomheten redusert. Den siste isen ble levert i mars 1961. Teglverk og steinbrudd var for lengst lagt ned. Etter 2. verdenskrig ble også omfanget av fiske mindre.
Det har opp gjennom årene vært mange lokale små virksomheter og butikker på Nærsnes.
Kommunikasjon
Fra 1877 startet driften av dampbåten Duen som seilte strekningen Kristiania-Drøbak med mange stopp under veis. Nærsnes fikk dermed en rask og god kommunikasjon med hovedstaden. Det var brygger både i Grundvik, på Nærsnestangen og på Svaberg.
Rutebåtene var til glede for både stedets befolkning og viktige for "badegjestene". Fra siste halvdel av 1920 tallet startet bussforbindelsen og utover til Røyken og Hurumlandet. Bussene overtok, og på 1950-tallet var det sutt fjordbåtenes ruter til Oslo.
Det nye Nærsnes – et trivelig tettsted ved fjorden
Nærsnes ble tidlig et feriested for velstående Oslo-borgere. Om sommeren flyttet mange Nærsnesfolk ut i uthuset og leid ut hovedhuset til «badegjester». Ekstrainntekter fikk mange også ved dyrking og salg av frukt. Fruktoppkjøpere kjørte rundt og hentet frukt helt fram til midten av 1980-tallet.
Nærsnes´ nærhet til Oslo og flotte beliggenhet ved Oslofjorden har gjort stedet til et meget attraktivt sted å bo. Utbygging av nye boligfelt og tilflytting startet fra slutten av 1970-tallet. Det ble utbygging i flere etapper. I 2019 hadde Nærsnes ca. 1900 innbyggere.
Les mer om Nærsnes’ historie
I Loklalhistoriewiki vil du finne artikler og fotografier om stedets historie. Flere artikler og bilder kommer. Dessuten har Røyken historielag mange artikler om Nærsnes i sine årbøker og Bygdemagasin. Nærsnesalbumet (1983) har mange bilder fra det gamle Nærsnes. Mye av historien finner du også i Bygdebøkene for Røyken.
Her finner du en egen OVERSIKTSSIDE over artikler og bilder fra isdriftens historie på Nærsnes.
Lykke til!
Kilder:
A, Killingstad; Røyken Bygd før og nu 1928
Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 1840 – 1940
Ole Sønju, Røyken Historielag; Minne fra Nærsnesdagen 22/8-1992
Kjell Erik Sønsterud, Røyken Historielag. Årbok 2010, Skrift nr. 27; Før Røyken ble Røyken
Folketellinger
SSB statistikk
Muntlig overlevering
Eksterne lenker:
https://www.havneweb.no/nbatf/?mod=startsiden
Nærsnes og Åros idrettsforening
Galleri
Koordinater: 59.76144° N 10.50951° Ø