Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266)

Nedre Kalvik
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	266

Nedre Kalvik (gnr. 266) er en gård i Hamarøy kommune, som ligger ved det sørlige utløpet av Bessfjorden, sørvest i Tysfjord. I nordøst går grensene mot Tysfjorden, og i nordvest mot Bessfjorden. På land er gården omkranset av gnr. 67 Kalvik Øvre. Langs fjorden finner vi de geografiske landmerkene ”Klubben” og ”Stangneset”, mens vi innenlands finner ”Stangnesvannet” og den 122 meter høye ”Veddalshaugen.”.

I følge Oluf Ryghs Norske Gaardnavne kan gårdsnavnet utledes fra 1700-tallsnavnet ”Kaldvig”, den kalde vik. En bekreftelse på dette finner vi eksempelvis i herredsbeskrivelsen over Lødingen, fra 1863, hvor vi kan lese at Bessfjorden var å regne som frostfjord. Tidligere skriveformer av navnet er, 1611 Kalffuig, 1631 Kalleuigen, 1667 Kalduig, 1723 Kaldvig, 1950 Kalvik.

Jorda i Kalvik består av mineraljord fra forvitring og isavleiring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet regnes derfor for å ha middels til høy bonitet.

Kalvik Nedre i de eldste tider

Kalvik er ei gammel finnerydning i ytre Tysfjord. Ved inngangen til 1600-tallet besto gården av gårdpartene Kalvik nedre, Kalvik mellem og Kalvik øvre. Første gang vi hører om gårdparten i kildene er ved matrikuleringa i 1667, da finnejorda ”Øffuer och Neder Kalduig”, med en øde part i Storjord, ble drevet av Erich Andersen. Her kunne han så 1 tønne korn og holde 4 kyr, 12 sauer, 8 geiter og 1 hest. Ved samme matrikulering var ”Midt Kalduig” oppført som eget gårdsbruk. Dette forteller oss at inndelinga av gårdene var etablert på et tidligere tidspunkt, men vi har ingen årstall som nøyaktig beskriver når Kalvik ble delt i tre. Neste fullstendige beskrivelse av gården vår finner vi i 1723, da det ble foretatt nytt matrikuleringsarbeid over ”Yttre Kaldvig med Gulichøen og Rognholmen”. Finnerydninga, som hadde en skatteverdi på 9 skilling, var bebodd og drevet av Niels Erichsen, trolig sønn av tidligere bruker Erich Andersen. Kalvik hadde i denne perioden god tilgang på brensel i form av ved, og på heimsjøen var tilgangen på kokfisk med på å sikre mat på bordet. Eiendommen hadde gode solforhold, men jorda var svært steinete og ujevn, og egnet seg derfor dårlig til korndyrking. Av de tre skjeppene med bygg som ble sådd, kunne man i et normalt år forvente ei avling på 5 skjepper, og av slåtta kunne man forvente 6 lass høy. Dette var tilstrekkelig fôr til 2 kyr, 1 kalv og 12 sauer. På bakgrunn av gårdens forutsetninger ble det foreslått å beholde den gamle takseringa på 9 skilling.

Ødegård

Etter matrikuleringa i 1723 forsvant Kalvik Nedre ut av kildene. Årsaken til dette var at gården ble liggende øde, uten oppsittere eller husmenn. Først på 1750-tallet ble eiendommen tatt i bruk igjen. 15. juni 1754 mottok Christopher Christensen fogd Hysings bygsel på finnerydniga Kaldvig. I de påfølgende tiårene tok han eiendom-men fra å være gjengrodd til at den i 1776 ble ansett for å være egnet for skyldsetting. Etter at rydningsfriheten nå hadde opphørt, ble Nedre Kaldvig skyldsatt, 18. oktober 1776, med ei landskyld på 1 pund.

Med skyldsettinga var Kalvik å regne for kongens gård, og hans menn kunne dermed også kreve inn skatter fra oppsitterne. 19. mars 1787 delte fogd Arnkjell ut bygselseddel på 1 pund i Nedre Kalvig til Hans Andersen. Hans f. 1752, kom fra Ulvik i Tysfjord, og var sønn av Anders Jørgensen og Henrika Nielsdatter. Sammen med kona Inger Larsdatter fikk Hans barna; Kirsten f. 1783, Andrea f. 1787, Lars f. 1790, Ole f. 1792, Henrica Maria f. 1794, Eric f. 1795, Ingbor Maria f. 1797, og Andreas f. 1800. I løpet av 1790-tallet flyttet familien til Straumen, og Kalvik Nedre ble igjen liggende øde.

Kalvik Nedre lagt ut for salg

I siste del av 1700-tallet ser vi i Tysfjord en klar tendens til at de fleste statseide eiendommene ble lagt ut for salg. For konge og statsmakt var behovet for store engangsinntekter større enn å beholde de midlene man kunne hente inn gjennom å bygsle vekk jorda. 27. september 1797 ble derfor rydningsplassen, matrikkelnummer 121, ”Nedre Kaldvig” solgt til Henrich Jonssøn for 32 riksdaler. Henrich f. 1767, ble gift med Sara Olsdatter i 1790. Sammen fikk de sønnen Svend i 1791. Vi vet at Henrich ble enkemann i årene etter sønnens fødsel, og at han i 1797 giftet seg på ny, nå med Lisbeth Haagensdatter f. 1774. Heller ikke ekteskap nummer to ble langvarig, og allerede i januar 1800 gikk Lisbeth bort. Ved folketellinga i 1801 finner vi at Henrich drev den 1 pund store gården som enkemann, sammen med den ni år gamle sønnen og svogeren Christopher Haagensen f. 1777, som arbeidet i Kalvik som tjenestedreng. Etter sønnen Svends bortgang i 1801 ble det tungt for Henrich Jonsønn å drive videre med jordbruket. Hvor lenge han var bosatt her vet vi ikke, men 8. september 1807 ble det utstedt riksauksjonsskjøte på 1 pund i Kalvik Nedre til pastor Jacob Schytte for 63 riksdaler. Pastoren så trolig gården som ei investering, uten ambisjoner om verken å drive gårdsdrift eller bygsle den videre. 30. desember 1807 ble Kalvik Nedre solgt videre til Thomas Weilandt på Korsnes for 72 riksdaler. Weilandt hadde allerede sikret seg eierskap i Kalvik Øvre, og benyttet jordeiendommene til gressleie og som bygselsjord.

Første del av 1800-tallet

Etter Thomas Weilandts overtakelse av gårdene i Kalvik, ble Kalvik Nedre liggende øde i perioder. Blant annet fra forhandlingsprotokollen av 1820 vet vi at jorda lå brakk. Den 1 pund store eiendommen ble likevel antatt å kunne tåle en utsæd på ¼ tønne bygg, som i så tilfelle ville gi 3 fold. Et mulig husdyrhold ble anslått til 1 hest, 2 kyr, 1 kalv og 6 sauer. Da ingen leilending tidligere hadde tatt på seg den omfattende jobben med å rydde åkrene, var disse fremdeles fulle av stein. Jordbunnen egnet seg derfor ikke til åkerdyrking. Utmarksbeitet var derimot god, og skogen ga både brensel og litt tømmer til husreparasjoner. Kalvik Nedre ble på bakgrunn av det ovennevnte gitt proporsjonstallet 3, noe som rangerte gården på høyde med eiendommene i Grunnfjorden og Mannfjorden.

Som tidligere nevnt, eksisterer det usikkerhet rundt bruken av Kalvik Nedre i Thomas Weilandts første år som eier. Først 2. juni 1826 finner vi et bevis på at bruket ble bygslet bort. Peder Jacobsen etablerte seg dette året som leilending på plassen. Vi vet ikke mye om Peder og hans familie, men vi vet at han ble gift, og drev plassen sammen med kona Sara Kristina Hansdatter. Sammen overtok de skjøtet på Kalvik Nedre. Etter Saras død i 1835, ble skjøtet på 1 pund i gården videreført til enkemannen Peder Jacobsen for 80 spesidaler. I skiftet etter Sara nevnes det ikke nevnt noen barn.

Bruksdelinger

Bnr. 3 Solvold, ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,31 mark i skyld, den 14. september 1914. Eiendommen var ved skylddelinga i Kristen Olai Mathisens eie. Sammen med kona Agnes hadde han sitt hjem her fram til 1928, da han gikk bort. Agnes Mathisen ble sittende igjen med eiendommen fram til 1. desember 1937, da Solvold ble solgt til sønnen Olaf Mathisen for 550,- kr. Olaf ble gift Elfrida Pedersen f. 1894, i Kjøpsvik i 1944. Ettersom de to ikke etterlot seg noen arvinger, lot Olaf gården gå i arv til sine søstre; Nanna, Sigrid og Gunvor. Salget ble gjennomført 28. april 1947, og søstrene måtte betale 750,- kr for eiendommen. Av de tre søstrene var det Nanna som ble boende på gården. I 2009 var Nanna Solvold og Gunvor Mathisen fremdeles eiere av den 0,31 mark store eiendommen.

Bnr. 4 Seljestad ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,20 mark i skyld, den 12. november 1931. Eier ved skylddelinga var Bernhard Benjaminsen, som overtok eiendommen i arveoppgjøret etter sine foreldre. Bernhard og kona Laura Petra Emilie Bredesen f. 1879, solgte Seljestad til Jørgen Seljenes i 1941. 12. juli 1942 ble også en 0,02 mark stor eiendom skilt ut som bnr. 6 Fredheim. Her ble Bjarne Seljenes eier. Matrikkelen fra 2009 oppgir at Jørgen Seljenes’ arvinger var eiere av det 0,16 mark store bnr. 4 Seljestad.

Bnr. 5 Ryan ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,03 mark i skyld, i 1938. Eiere ved skylddelinga var Levion og Reidun Kalvik. Reidun var fremdeles oppført som eier i 2009.

Bnr. 6 Fredheim ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, i 1942. Siden 1967 har Bjarne Seljenes’ arvinger vært eiere av eiendommen.

Bnr. 7 Nærheim ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, i 1942. Siden 1967 har Leif B. Seljenes’ arvinger vært eiere av eiendommen.

Bnr. 8 Myre ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,04 mark i skyld, i 1951. Siden den gang har Amund Amundsen vært eier av eiendommen.

Videre oppdelinger

Mellom 1963 og 1991 ble det skilt ut ytterligere tretten eiendommer i Kalvik Nedre. Dette var eiendommer og hyttetomter på 0,05 mark og mindre. I 2009 besto derfor gnr. 266 av i alt 21 bruksnummer.

Se også

• Slektshistorie for Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266)
• Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266/1)
• Seljenes (Hamarøy gnr. 266/2)

Nedre Kalvik (Hamarøy gnr. 266) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen