Nicola Castracane

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Utklipp av Morgenbladet 6. mars 1952, en av de første gangene Castracane omtales i media.

Nicola Castracane (født 1913, død 1995) var kokk og kjøkkensjef.

Han ble født i Villa Santa Maria i provinsen Chieti, i Abruzzo i det sørlige Italia. Regionen er kjent for sin kokekunst og restaurantarbeidere.

Castracane kom til Oslo i 1937 som kokk for den italienske ambassadøren til Norge. Da ambassadøren dro videre var det meningen at Castracane skulle være med, men da hadde han truffet hun som ble hans kone, Edna Oden fra Gamlebyen i Oslo. Han tok arbeid som kjøkkensjef hos den franske ambassadøren [1] i stedet for å dra videre [2]. Han giftet seg i 1942 i katolske Sankt Olavs kirke med Edna Wilhelmina Oden (1915–2002)[3], og de bosatte seg først i hennes brors hus i Solveien[4], seinere på Hauketo[5]. Familien beholdt tilknytningen til Italia, og reiste etter hvert årvisst sørover.

Castracane var kjøkkensjef på Grand Hotel i Oslo i mange tiår fra femtitallet av, og bidro sterkt til å forme kjøkkenet der. I en artikkel i Arbeiderbladet i 1967 med overskriften "Eksotisk stab på Oslo-hotell" omtales han slik:

Grands kjøkkensjef, Nicola Castracane, har bodd i Norge siden 1937 og er nordmann så god som noen. Men hans fedreland er Italia. Der fikk han sin utdannelse i de grevelige herskapshus fra han som 15 års gutt gikk ut i arbeidslivet i 1928. I 1950 kom han til Grand og ble kjøkkensjef i 1953.[6]

På Grand jobbet Castracane sammen med en internasjonal stab som også telte japaneren Hiroshi Ishibashi og flere andre som etter hvert satte preg i Oslos restaurantliv. Castracane bidro også i mange kokebøker og deltok blant annet som del av det norske laget på kokekunst-olympiaden i Bern i 1954[7].

Referanser

  1. Oslo Adressebok 1949
  2. Personlig kommunikasjon med Ada Castracane.
  3. Dagbladet 5. november 1942
  4. Personlig kommunikasjon, Ada Castracane
  5. Oslo Adressebok 1954
  6. Arbeiderbladet 7. februar 1967
  7. Arbeiderbladet 15. juni 1954


Kilder og litteratur