Nicolai Hanson (1870–1899)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Polarutforsker Nicolai Hanson.
Foto: Faksimile fra Borchgrevink: Nærmest Sydpolen (1905)

Nicolai Hanson (født 24. august 1870 i Kristiansund, død 14. oktober 1899 i Antarktis) var preparant og polarutforsker. Han hadde funksjonen som ledende zoolog på Borchgrevinks ekspedisjon til Antarktis 1898-1900, men døde av sykdom, og ble dermed den første som ble begravet på Sydpol-kontinentet.

Familie

Nicolai Hanson var sønn av Anton Steger Hanson (1836-1917) og hustru Sophie Normandine, født Møller (1844-1905). I 1898 giftet han seg i Kristiansund med Johanne Kathrine Qvam Egholm (1875-1916). De fikk en datter, Johanne (1898-1999). Hun ble født etter at Hanson dro på Antarktis-ekspedisjonen, og han fikk dermed aldri sett henne.

Liv og virke

Nicolai Hansons grav ved Kapp Adare i Antarktis, "den mest ensomme grav på jorden".
Foto: Faksimile fra Borchgrevink: Nærmest Sydpolen (1905)

Nicolai Hanson studerte en kort periode i 1895  ved universitetet i Kristiania, men uten å fullføre noen grad. Det dreide seg om et preparant-kurs, og han drev sin egen virksomhet med utstopping av dyr i Kristiansund, av både dyr og fugler. Han var også jeger og samler, og drev dessuten feltarbeid i Nord-Norge for British Museum i London og Zoologisk museum i Kristiania. Denne varierte bakgrunnen gjorde at Hanson ble valgt som ledende zoolog på The British Antarctic Expedition (1898-1900) med fartøyet «Southern Cross», ledet av den norskfødte, halvt engelske utforskeren Carsten Borchgrevink (1864–1934). Tross navnet var de fleste ekspedisjonsdeltakerne norske.

The British Antarctic Expedition var en  forløper for de senere ekspedisjonene til Robert Falcon Scott, Ernest Shackleton og Roald Amundsen, og nådde Kapp Adare 17. februar 1899. Ekspedisjonen var den første som gjennomførte en overvintring på det antarktiske fastlandet. 

Hanson ble imidlertid syk i løpet av ekspedisjonen, og døde 14. oktober 1899 av en tarmlidelse. Årsaken kan ha vært skjørbuk eller beriberi, eller en infeksjon han pådro seg på reisen sørover. Han ble gravlagt på kontinentet, som den første.

Hansons dagbok fra turen er bevart, men mange av de vitenskapelige resultatene, som inkluderte både zoologisk og biologisk materiale, gikk tapt på hjemturen. British Museum utga i 1902 ut en rapport med Hansons bevarte arbeider fra ekspedisjonen.

Ettermæle

Minnesmerket over Nicolai Hanson i Kristiansund, avduket i 1901.
Foto: Vidar Skoglund (2026)

Nicolai Hanson ble etter eget ønske gravlagt på det antarktiske kontinent, som den første. Graven ble sprengt ut med dynamitt  i den frosne grus- og steinoverflaten ovenfor ekspedisjonens leir, ved siden av en stor stein, nok til at legemet kunne gravlegges. En liten mengde norsk jord, som hadde vært med skipet i en blomsterpotte, ble symbolsk lagt i graven. Graven ble markert med hvite kvartssteiner og et trekors og plakett festet til den store steinen. Den står på  Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis, og kalles gjerne "den mest ensomme grav på jorden". I sin bok om ekspedisjonen fra 1905 gir Borchgrevink en fyldig omtale av Hansons død og gravleggelse, og han avslutter med disse ordene (utdrag):

Da vi havde fyldt graven, samlede vi lavarter, som vi spredte over steinene, der lå øverst, i det haab, at de ved sommerens komme vilde dekke de mørke stene med deres blege, stedsgrønne farver. Der, i le av vandrestenen paa toppen av Kap Adare, 1000 fod oppe, ligger den første menneskelige grav i Sydpolarlandet. - Der skal han ligge, vår kammerat, uforandret gjennem tider ...

Kamerater fra ekspedisjonen reiste et minnesmerke over ham i Kristiansund, som ble avduket 5. mai 1901 på plenen foran daværende Kristiansunds museum. Det er utformet i østlandsgranitt med en minneplate i bronse, prydet med en ugle.  Minnesmerket står i dag utenfor Kunstforeningen i Kristiansund, på hjørnet av Kong Olav Vs gate og Konsul Johnsens gate. Det har følgende inskripsjon:

Til minde om zoologen Nicolai Hanson der døde i videnskabens tjeneste paa Sydpolarlandet den 14. okt. 1899 - 29 aar gml og ligger begravet der. - Reist af kammerater paa færden.

Hanson Peak på Adarehalvøya er oppkalt etter ham (1255 moh.).  

Hansons oldebarn, arkeologen David Vogt (f. 1963) utga i 2008 en bok om Carsten Borchgrevink og Southern Cross-ekspedisjonen.

Kilder