Nikkevintergrønn i Østfold
Nikkevintergrønn Orthilia secunda er en opprinnelig vill art i Østfold, og den av vintergrønnartene som vi oftest finner. Nikkevintergrønn er en annen slekt, orthilia, enn de andre vintergrønnartene som er i slekten pyrola. Det kan vi se på bladene som vokser noe oppover på stengelen, og ikke kun som en rosett som hos de andre vintergrønnartene.
| Nikkevintergrønn | |
|---|---|
| Orthilia secunda (L.) House | |
| Lyngfamilien | |
| |
| Svarttjern, Våler. Dato: 1.7.2006
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 09.11.2023 |
| |
| 205 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1202 av 4682 km-ruter | |
| 1439 av 445009 0,1 km-ruter | |
Hyppighet og utbredelse
Nikkevintergrønn er svært vanlig på 5x5 km-skalaen og meget vanlig på 1x1 km-skalaen. Nikkevintergrønn vokser spredt i Østfold.[1]
Økologi
Nikkevintergrønn er knyttet til svak lågurtskog[2] og svak bærlyng lågurtskog[3].
Oppdagelseshistorikk
Nikkevintergrønn ble først samlet av L. Sylow i 1860 i Fredrikshald (Halden)[4]
Øyvind Johansen nevner nikkervintergrønn i Onsøy-floraen fra 1981[5].
Forvaltningsstatus
Nikkevintergrønn er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge[6].
Kulturhistorie
Ove Arbo Høeg skriver i Planter og tradisjoner[7] (1975) at i Aremark ble nikkevintergrønn brukt i kranser på tider av året da det var vanskelig med annet grønt enn bar.
Kilder og litteratur
- ↑ Kart, grafer og nøkkeltall for skogperlevintergrønn i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artdatabanken naturtyper
- ↑ Artsdatabankens naturtyper
- ↑ Sylow, Ludvig 1860. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ekspertkomité for rødlisting av karplanter. Vurdering av «Art på norsk og latin» for Norge. Rødlista for arter, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Høeg, O. A. (1975) Planter og tradisjoner: floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1923-1925. Digital versjon på nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Nikkevintergrønn hos Store norske leksikon
- Nikkevintergrønn hos Artsdatabanken