Nicolay Peter Drejer

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nikolai Peder Dreyer»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Nicolay Peter Drejer "Drejer på stubben" (døpt 21. mars 1773 – død 29. april 1808) var en offiser som ble et nasjonalt symbol etter sin innsats under krigen mot Sverige i 1808, og som hadde stor betydning for den nasjonale reisningen i andre halvdel av 1800-tallet. Nicolay var kaptein og kompanisjef i grenaderbataljonen til 2. Trondhjemske Infaneriregiment, hvor han utmerket seg i slaget ved Trangen i Åsnes.

Liv og karrière

Navnets skrivemåte følger Norsk biografisk leksikon (NBL), men selv skrev han seg 'Dreyer'. Nicolay Peter Drejer ble født i Survika i Fosnes i Namdalen som sønn av Lars Drejer (ca. 1718 – 1795) og Helene Heltberg (d. 1824). Faren var handelsborger i Trondheim og lå som såkalt utliggerborger på handelsstedet Survika. Nicolay satset tidlig på en militær karrière. Allerede ved konfirmasjonen i 1788 tituleres han som sersjant, og samme år ble han utnevnt til fenrik ved det 2. Trondhjemske Infanteriregiment. Nicolay ble sekondløytnant i 1792 og premierløytnant i 1794. 1. juli 1801 giftet han seg med Henricha Cathrine Lysholm Willer, født i Beitstad, døpt 23. september 1778 og død i Molde 25. juni 1830. Hun var datter av kapellan, senere sogneprest i Beitstad, Jens Ochenius Willer (1733 – 92) og Bolette Tønder (død 1785). Henrichas onkel var visstnok avdøde kaptein Henrich Hornemann Tønder (1729 – 99). Paret bosatte seg på gården Flovik i tidligere Veøy sogn i Molde kommune (altså ikke i Sunndalen slik det heter i NBL). Nicolay hadde tilskjøtet seg gården i 1797, men bodde i følge Olafsen først en tid på Eidsøra. Fire tjenestekarer og to husmannsfamilier stod for gårdsarbeidet. I Veøy fikk de barna Lorents f. 31. mai 1801 og Ane Cathrine f. 1. desember 1803. Omkring 1804 ser familien ut til å ha flyttet til Molde, hvor de visstnok fikk et barn omkring 1805, og i 1807 fikk de sønnen Marcus der.

Terje Bratberg finner i NBL grunn til å fremheve hvor fort Drejer steg i gradene, et tegn på at han var en dyktig offiser. Da får vi se på det som litt koloritt at Ovenstad kunne referere en karakteristikk av ham som "en liden Handels Mands Søn fra Landet, yderst Raae og uviidende, endnu uden activite eller Fliid i Tienesten." I 1807 het det til og med at hærens øverstkommanderende, prins Karl av Hessen var misfornøyd med "den av ham utviste skjøtesløshet og efterlatenhet i alt tjenesten vedkommende." Nicolay var blitt kaptein i 1804, og var først fungerende kompanisjef for Sunndalske kompani som han var blitt tilknyttet i 1801. I følge Jenstad drev han samtidig vertshus på Eidsøra. I 1807 ble han overført til Gagnatske kompani, og i januar 1801 ble han fast kompanisjef for Hevnske kompani.

Felttoget i 1808

Utdypende artikkel: Krigen mot Sverige 1808–1809

I forkant av krigsutbruddet hadde 2. Trondhjemske Infanteriregiment organisert en grenaderbataljon som i mars 1808 utmasjerte til Østerdalen for å slutte seg til oberst von Staffeldts brigade i Elverum og Solør. Der var det kamper med svenske avdelinger under oberstløytnant Gahn fram til svenskene overga seg etter slaget ved Trangen 25. april 1808. Det var under dette slaget Drejer utførte de handlingene som senere har antatt mytisk status. Han hadde først klatret opp på taket på Gammelsetra, senere på en mannshøy stubbe hvor han ledet avdelingen og i følge øyenvitneskildringer selv skjøt ved hjelp av to grenaderer som ladet geværene for ham. Kapteinen ble angivelig truffet sju ganger før han segnet om. Etter slaget ble han brakt til gården Sønsterud i Gjesåsen, hvor han fire dager senere døde av skadene.

Nasjonalt symbol

Det er Nicolay Drejers etterhistorie som har befestet ham i landets bevissthet. Som symbol i form av det Terje Bratberg kaller "en nasjonal krigertype med uvørent trøndersk tilsnitt" spilte hans innsats og mytene om den slik de oppstod kortere eller lengre tid etter at det skjedde en betydelig rolle i den nasjonale selvstendighetskampen i siste halvdel av 1800-tallet som kulminerte med unionsoppløsnignen i 1905.

Drejer på stubben er vært gjenstand for en rekke markeringer. Vi kan nevne noen:

  • På et ukjent tidspunkt ble det reist en minnestein ved Drejerstubben hvor det var risset inn et hjerte med 7 kuler.
  • I 1908 ble Drejer og hans kampfeller hedret med en offisiell minnestein på stedet hvor han ble dødelig såret.
  • Samme år ble det reist en bauta over ham på hjemgården Flovik.
  • En bauta ble i 1914 reist til minne om de overhaldingene som deltok i krigene omkring 1814, og som konfirmert i Ranem regnes Drejer blant de som minnes av denne.
  • Hendelsen på stubben er blant annet foreviget i balladen om Kpt. Nicolay Peter Drejer fra 1977.

Etterslekt

Nicolay Drejer hadde etterlatt seg kone og fire små barn hjemme i Molde. Hun fikk beholde mannens gasje. Sønnen Lorens Dreyer (1801 – 59) ble offiser og fikk 13 barn i ekteskap med Maria Margrethe Hansen (1802 – 54). Han fikk ingen barn i sitt andre ekteskap med Caroline Amalie Michelsen fra Drøbak. Datteren Anna Cathrine (1803 – 26) ble i 1820 gift med stefarens sønn fra første ekteskap, Bastian Friis Dahl (1796 – 1855) og etterlot seg tre barn. Om Nicolays tredje barn vet vi bare at han var til sjøs i 1824 og at han i 1832 var død uten å ha etterlatt seg barn. Sønnen Marcus Dreyer var smedmester i Molde. Han ble i 1842 gift der med Hanna Olina Hagen (f. 1808) og i 1845 med Bereth Knudsdatter. Det er ikke kjent om Marcus etterlot seg barn.

Etter Nicolays død giftet Henricha seg på nytt 10. november 1810 med kjøpmann og divisjonssjef for kystvernet Lars Olsen Dahl (1760 – 1816), og fikk med ham datteren Nikoline Petrine Henriette Dahl (1812 – 56). Nikoline ble gift med Edvard Christian Angell.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nicolay_Peter_Drejer&oldid=1998797»