Nordre Lier (Vang gnr. 38/2)

Nordre Lier
Utskilt:	1855
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	38
Bnr:	2
Type:	Gardsbruk
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Nordre Lier var et gardsbruk i tidligere Vang kommune, Hamar kommune fra 1992.
Garden Lier (gnr. 38) ble i 1855 delt i søndre og nordre:
Eiendommen ble fradelt Søndre Lier i 1855, men ble tillagt Søndre Lier igjen i 1897 og ble sammenføyd igjen (i grunnboka) med Søndre Lier i 1967.

Gardshistorie

Den 10. oktober i 1855 ble det holdt skylddelingsforretning på Lier. Dokumentet er tinglyst 12.12.1855. Det står i panteboka at Eiendommene er forhen deelt, hvilke Dele det nu var deres Hensigt at have skyldsatt hver for seg.

Det er vanskelig å vite hva som ble grensen mellom eiendommene da det benevnes med spesifikke trær, gjerder og hus. Det framgår at gardsplassen er felles eiendom. Begge eiendommene har en stripe ned til Flagstadelva. Det framgår også at grensen støter mot et sameie mellom Lier og Gjørsli. Ut fra oppgitt skyld ble eiendommene vurdert likt.

Formuleringen i skylddelingsforretningen forhen deelt kan tyde på at det har vært en deling tidligere uten at den er formalisert. Det noe overraskende er at vi i panteregistret for Nordre Lier, som ble skyldsatt i 1855, har innført et dokument fra 1834. Dette er en festeseddel fra Hans Andersen til Knud Andersen på noen jordstykker datert 15.9. og tinglyst 3.11.1834.

Videre siteres det fra skylddelingsforretningen:

Paa Gaarden findes følgende Husebygninger, to Vaaningshuus, en Tærskelade, et Fæhuus, et Qværnhuus, tvende Hølader en Stolpebod. – De delte Eiendomme bliver for Fremtiden at benævne Lier søndre og Lier nordre, hvoraf Søndre Lier tilhører Mikkel Hansen og nordre Lier Knud Jensen. – Af Huusbeqvemmeligheder tilhører den søndre Stuebygning, Tærskeladen i sin Heelhed, Stolpeboden samt begge Hølader søndre Lier og de øvrige Huse nordre Lier

Dette tilsier at det var felles tun og at de delte på de bygninger som var der. Skyldsettingen har ellers omfattende beskrivelse av ulike grenser.

Mikkel Hansen og Knud Jensen fikk samtidig skjøte fra Mikkel Jensen datert og tinglyst 12.12.1855. De betalte 500 spd og føderåd som nevnt foran for eiendommen.

1855–1858
Knud Jensen
Eier på Nordre Lier ble Knud Jensen. Knud Jensen beholdt Bingen (38/3) ved delingen av Nordre og Søndre Lier i 1855.
Etter at Bingen ble skilt fra Nordre Lier og skyldsatt 1.9.1856 for 5 skl, ble skylden i 1886 satt til 2 mark10 øre.

1858–1863
Jacob Jensen Haarstad
Knud Jensen solgte eiendommen med skjøte 19.7.1858 til Jacob Jensen Hårstad.

1863–1863
Jens Jensen Haarstad
Nordre Lier ble 15.6.1863 solgt ved auksjon for statskassen. Jens Jensen Haarstad fikk tilslaget for 300 spd. Nestbydende var postekspeditør Borchgrevink med 200 Spd. Overføringen til neste eier tyder på at Haarstad ikke klarte å finansiere kjøpet.

1863–1865
L. Chr. Borchgrevink
Det ble L. Chr. Borchgrevink som ble eier i 1863. Den 5.8.1863 foreligger skjøte til postekspeditør L Chr. Borchgrevink. Han fikk realisert budet på 200 Spd.

Anders Andersson har følgende sitat:

Auctionsskjøde - Solgt af Statslaanet, med hjemmel af Obligation dateret og tgl. 12. Decbr. 1855, til Postexpediteur CHR. BORCHGREVINK for 200 Spd. med Paategning om at han svarer Føderaad til Jens Monsen og Kone samt at den adskildte Parcel Bingen er undtaget fra Salget dat. 27. Juli, thinglyst 5. Aug. 1863. Altsaa paa Skyld 1 Dr. 74 Sk. -nemlig- nordre Lier.

Borchgrevink slet nok med økonomien. 5.7.1864 ble det utstedt en obligasjon fra postekspeditør Chr. Borchgrevink til proprietær H. Tyrholm på 500 Spd., mot pant i Nordre Lier. Dette framgår av pantebok 4, se også nedenfor. Den 10. november 1864 er det gjennomført en eksekusjonsforretning, tinglyst 5. desember 1864, hvorved sakfører Nandrup på L. Amundsens vegne er gitt utlegg hos postekspeditør Borchgrevink i garden Nordre Lier med hvert års avling for 893 Spd. 5 1/2 Skl.

1865–1867
H. Tyrholm
24.7.1865 ble gardparten solgt ved auksjon, og kreditor H. Tyrholm fikk tilslaget for 200 Spd. Vi finner ikke noe tinglyst skjøte i panteboka før 5.8.1867. Det var dette hjemmelsdokumentet som var grunnlaget for hans salg til Borchgrevink igjen senere på året i 1867.

1867–1897
L. Chr. Borchgrevink
I 1867 ble Borchgrevink eier på nytt. Den 10.12.1867 foreligger skjøte fra H. Tyrholm til L. Chr. Borchgrevink mot 500 spd. og føderåd som hviler på eiendommen.

Borchgrevink slet nok fortsatt økonomisk. Det ser en bl.a. av:
- En obligasjon, tinglyst 10. desember 1867, fra C. Borchgrevink til H. Tyrholm for 300 Spd. Dette viser at Borchgrevink finansierer deler av kjøpesummen med lån fra Tyrholm.
- Eksekusjonsforretning, tgl. 20. mai 1868. Innførsel for 547 Spd. 52 Skl. til kammerherre Schøyen i garden Nordre Lier og Østjordet med avling for 1868 og 1869.
- Obligasjon fra C. Borchgrevink til Hypotekbanken for 1800 kroner 20.1.1881.

En kan lure på hvorfor Borchgrevink gjorde så store anstrengelser for å beholde eiendommen, for det ser ikke ut som at han bodde der selv.
Beboere på Nordre Lier i Borchgrevink  sin tid:

Folketellingen i 1865 viser at det var Mikkel Larsen f. 1828, kona Karen Gundersdatter f. 1828 og barna Andreas f. 1853, Elias f. 1855, Marthe f. 1859, Lina f. 1863 samt føderådsfolkene Jens Monsdatter og Gønner Olsdatter som bodde her. Dyreholdet besto av 3 kveg, 6 faar og 1 geit og de dyrket 3/8 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 1 tønne poteter. Folketellingen i 1875 viser følgende beboere: Anders Christoffersen f 1830 Husfader g. Gaardbruker, forpakter, hans kone Marthe Mikkelsdatter f. 1830 og barna Marthe f. 1862, Regine f. 1866 og Marie f. 1869. Dyreholdet i 1875 var 1 hest, 2 kjør, 1 kalv, 8 får og de dyrket 5/8 tønner bygg, 1,5 tønner blandkorn, 3/8 tønner erter, 3 tønner poteter. Folketellingen i 1891 viser at det igjen var nye beboere her. Det var Karl Håkonsen f. 1855, forpakter udenfor bruket, lidt landbruksarbeid af jord og hans kone Pernille Hansdatter f. 1855. De hadde barna Håkon f. 1882, Petter f. 1886 og Kjersti f. 1889.

1897 Lier blir samlet igjen

1897–1932
Mikkel Mathiassen Lier
Mikkel Mathiassen Lier, f. 1850, eier av Søndre Lier, fikk skjøte på Nordre Lier i 1897, men overtakelsen ble tinglyst først 20.4.1900. Kjøpesummen var 3000 kroner. Etter at Lier hadde vært delt mellom to eiere, søndre og nordre, var Lier nå i realiteten en gard igjen – etter å ha vært to garder i snaut 50 år.

Folketellingen i 1900 oppgir også Lier samlet og ikke delt på søndre og nordre. Mikkel Lier er oppgitt som gardbruker og selveier. Han bodde her sammen med kona Olea Pedersdatter og to sønner bl.a. Peder som ble neste eier.

1907
I en erklæring datert 23.5.1907 tinglyst 7.6. samme år begjærte Mikkel Lier sammenføyning av sine eiendommer Søndre og Nordre Lier. Uvisst av hvilken grunn ble ikke sammenføyningen gjennomført. Sammenføyningen skjedde først i 1969, da etter en ny begjæring av 5.5.1969 fra daværende eier Henrik Bleken Rud.

Nordre og Søndre Lier har blitt drevet som en enhet fra 1897, og historien for Nordre Lier avsluttes her.

Se Lier (Vang gnr. 38)

Kilder

• Gardsmappa for Lier. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten*: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.
• Gammel grunnbok