Nordre Nøttestad (Stange gnr. 43/1)

Nordre Nøttestad er en gård i Ottestad i Stange, Innlandet.

Nordre Nøttestad
Nordre Nøttestad i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Alt. navn:	Nøttestad nordre
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	43
Bnr:	1
Type:	Gård

Navnet

Fra Stange bygdebok: "Nyøttelstadt 1480, Nyttilstad 1508, Nøttelstadt 1520. Som gammel form for navnet antas Nytilstadir. Som 1. ledd kan antas et tilnavn nytill (nytjamadr) - nyttig, fortjent mann. Det kan også være oppstått av knytill av knutr (knute) som tilnavn - den pukkelryggede."

Eiere og brukere

Sigrid Hyttefat av Nøttestad er nevnt i en gammel slektstavle og må ha levd i 1. halvdel av 1400-tallet. 26/6 1480 grenseoppgang mellom Dælin og Nøttestad og Kjeverud, nevnt Botell Eivindsen. Opprørshøvdingen Herlof Hudfat, som ble slått og drept i begynnelsen av 1508, var muligens av samme slekt og hadde muligens nabogården Ringnes.

11/11 1508 ble holdt skifte på Nøttestad etter vepneren Arne Toresen Lang mellom hans mor "hustru" Elin og hans enke "hustru" Ingeborg Jonsdtr., datter av Jon Ketilson på Nøttestad (o. 1457-o. 1488) og Ragnhild Sveinsdtr., datter av vepneren Svein på Gautestad (Romedal) og Såleig Sunnulfsdtr. (o. 1385-o. 1440). (N.S.H.T. bind I, s. 402).

I skattemantallet 1528 heter brukeren på Nøttestad Elieen, og "hustru" Elin lever enda og er oppført under Hegsvold. I et brev datert Nøttestad 31/3 1556 opptrer foruten sognepresten og lagrettemannen Olav Pålson også Thorsten Herlogsen. Nøttestad var fullgård og hadde en skyld av 6 huder og var samlet eiendom til 1737, da den ble delt i 2 like store gårder.

Stamfaren for den nyere Nøttestadslekt, Oluf Thorstensen er nevnt i 1591 som delegert til kongehyldningen. I skattemanntallet 1612 er Oluf odelsbonde, og han skatter da foruten av 3 skpd. i Nøttestad også av Hestehagen (Nordsveen) 2 huder, Gunnerud 1 hud, i Sande i Løten ½ skpd., Fjetrebekken 1 hud, i et kvernstø i Vik 2 huder, Noss i Snertingdalen 2 huder, Nordby i Trysil 1 hud, Rud 1 hud, Trundgård i Åsnes ½ skpd. (½ hud i Trundgård eies i 1618 av Arne Helgesen Gile, Vang, antagelig av Arnebergætten), og i Østby i Stange 1 fjerd. tg.

Oluf Thorstensen er nevnt siste gang i 1624 og er antagelig død da. Fra 1625 er hans sønn Thorsten Olufsen ført som eier. Thorsten og hans bror Kjeld er allerede 1623 ført som eiere av 3 skpd. tg. i Ringnæs, og deres svoger Jens Hansen (Winche) er ført som bruker på Ringnes i 1623. Thorsten Olufsen døde o. 1660 og han skatter av Nøttestad 6 huder, av part i Sande, Løten, av Dælin 1 hud, av ø. Harstad 1 skinn, av Norstad 9 skinn, Gunnerud 3 skinn og fra 1641 av Skougsanden 1 skinn.

Ved folketellingen 1664 er hans sønn Ole Thorstensen eier (f. o. 1620, d. 1671). Det er skifte etter ham 28/11 1671 for brutto 429 rdr., netto 309 rdr., dessuten jord i Nøttestad 4 huder 3 skinn og endel odels- og pantegods ialt 6 bruk. Ved tinget 29/6 1670 ble Ole Torstensen stevnet fordi han skulle ha tatt noe tømmer fra Mikkel i Berget. Ole Nøttestad opplyser at han ikke hadde tatt noe fra ham, da tømmeret var ulovlig hugget i hans egen skog.

Ved matrikuleringen 1668 har gårdene Svartnes og Svenskerud samme heter da: "Engene er gode og frugtbare, er til gården en hage, hvorudi findes noget sveeland og tjenlig til sommerbed, sommerbed udi Gietvoll. En hommelhage".

Ved matrikuleringen 1668 har gårdene Svartnes og Svenskerud samme eier som Nøttestad. - Ved tinget 19/4 1666 vistes et brev av 1523 om at Lundegård engeslett var makeskiftet fra Ottestad kirke, og eieren av Nøttestad viste at han eide 6 huder i Nøttestad og 4 skinn i Lundegård engeslett, og Ole Lalum eide 1 fjerd. tg. i Lundegård engeslett.

Ole Thorstensens enke, Maren Olsdtr. (Lalum) - søster av Ole Olsen Lalum - fortsetter bruken av Nøttestad. Enken betaler i 1678/79 en tiende av Nøttestad av 1 sold rug, 4½ t. bygg, 16 settg. havre, 1½ t. blandkorn og 3 settg. erter. I jordeboken 1688 er enken fremdeles ført som eier, men ved de tider overtok nok sønnen Torsten Olsen gården - skifte 16/4 1705 for brutto 1052 rdr., netto 609 rdr., heri innbefattet jord i Nøttestad 6 huder 3 skinn (takst 600 rdr.) og Lundegård 4 skinn (56 rdr.).

Torsten Olsen var g. m. Karen Niculaidtr. Ringkjøping og de var barnløse. Enken ble gift med Anders Knudsen i Kristiania, og hun fikk som arv i Nøttestad Strandjordet, taksert for 300 rdr.

Som arving ved skiftet etter Thorsten Olsen opptrer Jens Olsen Ringnes som var gift med sin tremenning, Thorstens søster, Eli Olsdtr. Nøttestad. Jens Olsen (sønnesønn av Jens Hansen (Winche) på Ringnes), overtok Nøttestad og var også eier av Ringnes. Jens Olsen var f. o. 1670, begr. 8/2 1717 - skifte 1/3 1717 for brutto 974 netto 327 rdr., heri innbefattet 6 huder 3 skinn i Nøttestad, takst 600 rdr. Enken Eli Olsdtr. fortsetter som eier av Nøttestad og ved matrikuleringen 1723 er hennes svigersønn Amund Olsen ført som bruker. Eli Olsdtr. pantsetter gården i 1721 til major Hejer på Ringnes for 500 rdr. og i 1729 til kaptein Kristen Blichfeldt for 400 rdr. og beboeren Amund Olsen pantsetter løsøre i 1731 til oberstløytnant Hejer for 100 rdr. og i 1732 til Ole Amundsen Stor Skjelve for 100 rdr. Ved tinget 15/11 1731 stevner Peder Jensen sin svoger Amund Olsen til betaling av 400 rdr.

Etter Eli Olsdtr.s død selger hennes sønn urmaker Peder Jensen (f. o. 1702, d. 1763) ved auksjon 23/5 1733 Nøttestad med Skaugsand, Svartnes og Svenskerud til prokurator Hans Sverdrup for 2000 rdr. Svartnes og Svenskerud har senere vært stendige bruk, men Skaugsand, (Vangen), har gått inn under Nøttestad igjen og tilhører fremdeles Nøttestadgårdene og drives av dem i fellesskap.

Ved skjøte 10/3 1734 selger Sverdrup Nøttestad til Peder Arvesen Elton (død 1737, begr. 18/1-38¼ år), og etter Peders død selger enken Marte Thommesdtr. (fra Bjørnstad) halvdelen av Nøttestad til dragon Ole Kristoffersen Skjøtteren fra Romedal og kone Dorte Amundsdtr. fra Skattum Vang for 875 rdr. og disse blir eiere av nordre Nøttestad med halve Lunde engeslett og halve Skaugsand, med skyld 3 huder 2 skinn, mens Marthe selv beholder den annen halvdel, søndre Nøttestad.

Ole Kristoffersen døde 1744, begr. 6/11 (46 år), og enken Dorte giftet seg igjen i 1745 med Ole Madsen Atlungstad - en sønnesønns sønnesønns sønn av Oluf Thorstensen d. e. Ole Madsen døde 1769, begr. 21/3 - 48 år, og ved skjøte 24/10 1770 overtas gården av hans sønn Mads Olsen (f. 1749 begr. 8/9 1796). Hans enke Anne Olsdtr. (Stør), drev gården i noen år, og ved skjøte 16/8 1812 overtok deres sønn Ole Madsen gården for 3999 rdr. d. c. Ole Madsen døde 27/2 1821, og hans enke Kersti Andersdtr. giftet seg igjen 27/4 1823 med sin gårdsbestyrer Amund Arnesen fra Atlungstadeie. Det er skifte etter Ole Madsen 5/6 1821 for brutto 2973 spd., netto 2692 spd., i Nøttestad 3 huder taksert for 2000 spd. Ved skifte 1821 ble hestene taksert for 20-38 spd., kuene for 10 spd. pr. dyr.

Amund Arnesen selger ved skjøte 6/4 1839 til sin stedsønn Ole Olsen for 2500 spd. og føderåd til foreldrene.

Amund Arnesen og Kersti Andersdtr. kjøper Korsødegården 21/12 1840. Det er skifte etter Kersti 6/5 1872.

26/9 1849 ble Lundegård engeslett frasolgt Nøttestadgården til Tore Kristoffersen Petlund (Gyrud).

24/1 1862 ble Nøttestad nordre ved auksjonsskjøte solgt til Didrik Hverven, Andreas Nøttestad, Anders Korsødegården, Mons og Lars n. Elton og Simen Oustad for 3000 spd., og i 1864 ble gården overdradd til landhandler Gulbrand Gjestvang, som ved skjøte 5/7 1871 overdro den til sin svigersønn Even Mikkelsen Veflingstad, gift med Pauline Gjestvang. Etter Even Veflingstads død i 1899 ble gården overtatt av hans eldste sønn Gudbrand Veflingstad, og fra 1931 er hans eldste sønn Even Veflingstad eier av gården.

6/7 1864 ble et jordstykke, Rønningen, fraskilt søndre Nøttestad og lagt under nordre. "Lindalen" som ligger midt i Nøttestadmarken, har tilhørt Svartnes til 1887, da den 19/4 ble kjøpt av eierne av Nøttestad og fikk en skyld av 8 øre. Den har vel vært en gammel sve.

I 1795 ble inngåt forlik mellom eierne av Nøttestadgårdene på den ene side og eierne Svenskerud og Svartnes på den annen side. Svenskerud og Svartnes hadde trengt inn i Nøttestadmarkens skog med sveer og innhegninger og hugst. Om disse forlik vises til Svenskerud og Svartnes. I 1645 har Torsten Olufsen 2 karer og 5 kvinnfolk til hjelp. I 1723 er det 1 husmann, i 1801 for nordre Nøttestad 1 husmann, 2 tjenere og 2 tjenestepiker.

I 1875 var det 1 husmannsplass, Nerstranden, med 1 ku og 2 inderstboliger, Øverstranden og Stranden. På plassene ble i alt i 1875 sådd 1¾ t. korn og satt 3½ t. poteter. Nå er det 1 husmannsplass og 2 inderstboliger.

1/10 1802 er enken Anne Olsdtr. eier av Nøttestad 3 huder. Lunde engeslett 2 skinn, takst 1900 rdr. Ved sølvskattens utregning i 1816 var Ole Madsen eier, gårdens takst var 4800 spd., løsørets 100 spd. og han betaler i sølv 95 spd. 66 skill. I sammenligningsprotokollen 1818/19 er skylden 1 skp. 11 2/3 lispd. for Nøttestad og 5/6 lispd. for ½ Skougsand og ½ Lunde engeslett og gården fikk tallet 45. Ved matrikuleringen 1838 er Amund Arnesen eier og gården får ny skyld 17 daler 3 ort 23 skill. Ved mtrikuleringen 1886 er Even Veflingstad eier. Den får gnr. 43-1 og ny skyld 32 mark 17 øre. Til forskjellige tider ble sådd og avlet følgende antall tønner:

1669 1723 1866 1875

Korn sådd 18 21 27 24 ¾

Korn avlet 100 95 187

Poteter satt 35

Poteter avlet 200

I 1723 ble dessuten avlet 102 lass høy og endel lin, i 1866 200 skpd. høy. I 1923 var avlingen: 15000 kg. hvete, 5000 kg. bygg, 5000 kg. havre, 1300 hl. poteter, 60000 kg. høy og endel turnips. I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 13 t. bygg, 2 a 4 t. havre, 2 t.,blandkorn og 2 t. erter. I 1875 ble sådd: 5 t. bygg, 15½ t. blandkorn, 1¼ t. havre, 3 t. erter, 45 skålpd. gressfrø og satt 15 t. poteter. Arealet i 1866 var: 150 mål aker, 156 mål nat. eng, 130 mål havn, 14 mål strandhavn og 614½ mål skog, takst 6849 spd. I 1939 var arealet 320 dek. dyrket, 100 dek. havn og o. 650 dekar skog. 56 dekar er dyrket siden 1900 av Gudbrand Veflingstad. Samtlige nåværende hus er bygd av Even Veflingstad og hans sønn Gudbrand. Den gamle låve, som var bygd i 1691, er innbygd i den nåværende. Husene på det gamle Nøttestad lå altså her. Låven med stall bygd i årene 1880 og 82. Hovedbygningen og drengestuen bygd i 1875, den gamle hovedbygning var meget gammel, hadde jordgulv i kjøkkenet, den hadde muligens vært bygd før gården ble delt. Fjøs 1916, stabbur gammelt. Potetbu. Smie. Ved en besiktigelse av husene 26/5 1751 fremgikk at husene i 1733 var i meget dårlig stand. Selgeren, urmaker Peder Nøttestad i Kristiania var innkalt, men møtte ikke. Ole Madsen og Engebret Mikkelsen var da eiere.

Begge fæhusene var så aldeles forråtnede at omtrent intet kunne brukes til ved, de ble taksert til 2 ort. I 1734 måtte bygges nye fæhus. Stallen med trevover og med treskelåve og et gulv var så forråtnet at det straks måtte bygges ny stall. Ble taksert til 6 rdr. Den østre stuebygning med stue, kåve, avstue og spiskammer var forråtnet på østre vegg, nevertaket forråtnet, vinduene måtte erstattes med nye o.s.v. - ble taksert for 50 rdr. Her bodde eieren av nordre, Ole Madsen. - Like ved var en liten stue med kåve som tilhørte eieren av søndre, Engebret Mikkelsen. Nevertaket forråtnet, skorstenen måtte bygges opp igjen, vinduer og gulv i slett stand, takst 12 rdr. Østenfor denne lå en stuebygning med stue, et lite kammer og en kåve. Den var ved kjøpet aldeles forråtnet på taket, skorstenen nedfalt, de 2 kjellere nedfalne, ingen vinduer og gulvet måtte legges om og bygningen veies opp - takst 24 rdr. Låvebygningen med 3 gulvog 2 treskelåver, hvorav hver av oppsitterne eier halvdelen, var forråtnet på taket, og gulvet i den vestre treskelåve, som Engebret nå bruker, måtte legges nytt. Takst 5 rdr. Stabburet, som brukes felles av begge, ble taksert til 8 rdr. Det var desuten en bygning bestående av 3 boder, som også bruktes av begge, 1 badstue, 1 liten bod, 1 gammelt størres, 1 hus til småkreaturer og svin - disse 3 siste var i 1751 nedrevne. På ødegården (Lunde) en liten gammel høylåve. På husværet Nøttestadstranden eide daværende oppsitter, vaktmester Nils Pedersen Todderud selv husene. Det fremgår av besiktigelsen at eierne av nordre og søndre ennå i 1751 tildels brukte de gamle hus.

Til forskjellige tider hadde gården disse dyr:

1657 1669 1723 1866 1875 1939

Hester 10 6 9 6 5+2 u. 5

Kuer 41 40 38 24 22 20+10 u.

Svin 10 - - - 4 5

Sauer 41 - 20 10 7

Kort slektstavle.

Et skifte på Nøttestad 31/3 1556 mellom Larins Oudensen på sin kone Eli Kjeldsdatters vegne og Andreas Rekstad på sine kone Helga Håvardsdatters vegne er medbeseglet av Thorsten Herlogsen (Hudfat?) Thorsten var gift med Randi Sigurdsdtr., som vel var en datter av Eli Kjeldsdtr. i hennes første ekteskap. Eli Kjeldsdtr. antas å være sønnedatter av Jon Ketilson Nøttestad (o.1457-1488), og det er vel hun som er ført ved Gjengjerden i 1528 for Nøttestad. - Oluf Thorstensen og barn var arvinger etter "hustru" Dorthe Pedersdtr. til Fladager (Sunnfjord), en arv som var kommet fra hennes mor "hustru" Gjertrud, (gift med Peder Amundsen, sønn av Amund Tørrissen (se Ringnes s. 218).

Oluf Torstensens kone het Eline Alfsdtr. De hadde barna:

1. Torsten Olufsen Nøttestad
2. Alf Olufsen Atlungstad
3. Kjeld Olufsen Veflen (Stor Hverven)
4. Erik Olufsen Veen, d. o. 1654
5. Elin Olufsdatter, g. m. Jens Hansen Wincke på Ringnes

Torsten Olufsen er eier av Nøttestad fra 1625, d. o. 1660 og hadde barna:

1. Ole Torstensen Nøttestad,
2. Alf Torstensen Tokstad, g. m. Margrethe v. Kampen datter av Arnt Mikkelsen v. Kampen på Stor-Hamar, antagelig i hans 1. ekteskap.
3. Guro Torstensdatter, d. 1705, g. m. Halvor Jacobsen Atlungstad (1634-1710).
4. En datter, g. m. Ole Olsen Lalum.
5. Ales Torstensdatter, d. 1694, g. m. Ole Jacobsen Veflingstad (Veen), bror av Halvor Jacobsen Atlungstad.

Ole Torstensen (1620-1671), g. m. Marte Olsdtr., søster av Ole Olsen Lalum, hadde barna:

1. Torsten Olsen, eier fra o. 1690, d. 1705, g. m. Karen Niculaidtr. Ringkjøping. Karen gift igjen med Anders Knudsen, Kristiania. Torsten og Karen var barnløse.
2. Rangdi Olsdatter, d. ung.
3. Ingeborg Olsdatter, d. ung.
4. Eli Olsdatter, g. m. Jens Olsen Ringnes, f. o. 1670, begr. 8/2 1717, sønnesønn av Jens Hansen Wincke på Ringnes.

Jens og Eli hadde barna:

1. Marte, f. o. 1698,
2. Peder Jensen, f. o. 1702, urmaker i Kristiania.

Marte Jensdtr. var trolovet med Jens Andersen Busvold, som i 1713 fikk skjøe på en del av Ringnes, men trolovelsen gikk overstyr, og Marte ble o. 1719 g. m. Amund Olsen Væstad, som 16/7 1719 makeskiftet sin del i Ringnes med søndre Gillund. Amund Olsen kjøpte 10/1 1721 nedre Sund, Nes av oberst Brockenhuus, men bestyrte til 1732 sin svigermors gård Nøttestad. Ved skifte etter Jens Olsen 1/3 1717 møter for Peder farbror Johannes Berg, for Marte Kristen Nordsveen.

Peder Jensen Nøttestad, f. o. 1702, d. 1763 var gift med en datter av sogneprest Christian Wolfgang Monrad i Øyer og hadde to barn:

1. Kristian Pedersen,
2. Susanne Pedersdatter, som begge i 1760-årene søker å ta igjen odelsgodset på odel.

Peder Nøttestad fikk i 1734 privilegium som urmaker i Kristiania og hans ur ble solgt til høye priser. Ved kgl. res. 8/8 1747 ble han tilstått 40 riksdlr. årlig for å tilse tårnuret på Akershus. Den 21/1 1741 søker han om at kongen må skjenke ham reluisjonsretten til gården Bryn i Øyer, som han har arvet på sin kones vegne etter prost Monrad. Han opplyser da at han for å lære urmakerkunsten hadde oppholdt seg lenge i fremmede land og derved hadde brukt de penger han hadde tjent i sin ungdom og at han dessuten hadde tapt sin innløsningsrett til Nøttestad og Ringnes. Om Peer Nøttestad henvises forøvrig til en artikkel i H.S.H.T., bind I, s. 94 av Arne Berg. Et av hans sang-ur finnes nå på søndre Nøttestad og et hos fru Nikoline Nordstad.

Peder Arvesen (Elton) (f. o. 1698, begr. 18/1 1737), g. m. Marte Thommesdatter Bjørnstad, hadde barna:

1. Arve Pedersen, f. 1735, g. m. 1. enken på Ringnes Johanne Pedersdtr., g. m. 2. 20/11 1772 Anne Frodersdatter Gaustad. Se søndre Nøttestad.
2. Peder Pedersen (1737-38).

Etter Peder Arvesens død selger enken halvdelen av gården til Ole Kristoffersen Skjøtteren, Romedal, begr. 6/11 1744- 46 år, g. m. Dorte Amundsdatter Skattum, Vang (dp. 12/2 1713, begr. 7/4 1801, datter av Amund Kristoffersen Skattum og Marte Syversdtr. Gile, og denne del blir nordre Nøttestad.

Ole Kristofersen og Dorte hadde barna:

1. Kristofer Olsen, f. 1736, d. 19/1 1817,
2. Amund Olsen, dp. 27/5 1742,
3. Ole Olsen (1744-48).

Kristofer Olsen, f. 1736 ble 17/1 1758 g. m. Kari Jacobsdtr. Gaustad og overtar bruken av Gaustad ordre 12/7 1771. Enken Dorte Amundsdatter ble 1745 gift igjen med Ole Madsen Atlungstad (f. 1721, begr. 21/3 1769) - en sønnesønns sønnesønns sønn av Oluf Torstensen d. e. og således kom den gamle Nøttestadslekt tilbake til nordre Nøttestad.

Ole Madsen og Dorte Amundsdtr. hadde barna:

1. Eli Olsdatter, dp. 1753, d. 1813 m. Anders Rasmussen, ø. Dælin (1755-1834),
2. Ole Olsen, dp. 9/3 1752,
3. Mari Olsdatter, dp. 10/10 1756, d. s. å.
4. Mads Olsen, dp. 12/10 1749, begr. 8/9 1796, 22/3 1775 g. m. Anne Olsdtr. Stør, dp. 26/8 1745, d. 23/1 1835 (Anne var g. m. 1) Ole Andersen Huseby).

Mads og Anne Nøttestad hadde barna:

1. Dorte Madsen, dp. 6/8 1780, g. m. Mons Mikkelsen Arstad,
2. Ingeborg Madsdatter, dp. 19/1 1783, g. m. 5/7 1806 Ole Olsen Bolstad, Hverven,
3. Ole Madsen, dp. 10/3 1776, d. 27/2 1821, 1/12 1811 g. m. Kersti Andersdtr, lille Hverveneie, f. 1791, d. 17/4 1872.

Ole Madsen og Kersti Andersdatter hadde barna:

1. Kersti Olsdatter, f. 15/3 1816, d. 14/3 1900, 22/10 1849 g. m. Ole Andersen Refsal,
2. Anne Olsdatter, f. 17/1 1814, 1843 g. m. Ole Nilsen Skålerud, Vang,
3. Martinus Olsen, f. 5/4 1821, baker Lillehammer, 25/5 1841 g. m. Marte Kristofersdtr. ø. Elton. De hadde en datter Karoline, g. m. garver Skjønsberg, Lillehammer.
4. Dortea Olsdatter, f. 12/12 1818, g. m. Kristofer, en datter Kristine, g. m. fullmektig Jansen, Vik. 5) Oline, f. 30/9 1821, g. m. 18/6 1844 Fredrik Johannesen Rangård, Fåberg, f. 1808 (9 barn).
5. Ole Olsen, f. 16/8 1812 - eier fra 1839. - Kersti Andersdtr. ble 27/4 1823 gift igjen med soldat Amund Arnesen Atlungstadeier og disse kjøpte Korsødegården 1840. Om disses barn henvises til Korsødegården.

Ole Olsen Nøttestad, f. 1812, 11/9 1840 g. m. Berte Kristensdtr. Væstad, f. 27/3 1813 (datter av Kristen Halvorsen). Barn:

1. Ole, f. 2/10 1840, utvandret til U.S.A. i 1868.
2. Matea, f. 28/2 1842,
3. Kjersti, f. 21/1 1846, i 1872 bosatt på Hadeland.
4. Kristen, f. 20/1 1848, utvandret til U.S.A.
5. Anne, f. 7/1 1851.

Etter å ha blitt enke giftet Berte Kristensdtr. seg igjen med Tore Kristofersen Gyrud på Petlund.

Even Mikkelsen Veflingstad, f. 22/2 1840, d. 31/10 1899. 25/4 1866 g. m. Pauline (Lina) Gjestvang, Skjelve, f. 17/7 1835, d. 31/12 1915. Barn:

1. Gudbrand, f. 27/3 1868, eier fra 1900, d. 1947,
2. Mikkel, f. 25/12 1869, kasserer ved Oslo lysverker,
3. Peter, f. 19/3 1872, telegrafbestyrer, 1912 g. m. Hedvig Næss, f. Fredriksen, datter av tollbetjent Jørgen Fredriksen, Oslo.
4. Martin, f. 3/2 1874, offiser 1896, artillerikapt. 1/10 1901, krigskommissær Opland krigskomm. 1931, gbr. Staur 1909-17. 7/11 1903 g. m. Dagny Roll, f. 16/8 1882 (se Staur).
5. Ingeborg, f. 4/12 1875, d. 1898.
6. Marie, f. 1/10 1878, 7/12 1904 g. m. Martinus Elton, f. 31/7 1867, d. 1934, gbr. vestre Dælin.

Gudbrand Veflingstad, f. 27/3 1868, 1904 g. m. 1. Petra Arneberg, f. 23/10 1870, d. 11/11 1920- datter av Lars Kristensen Arneberg og Karen, f. Hørsand, Romedal. Barn:

1. Even, neste eier,
2. Karen, f. 25/9 1906, 1938 g. m. Engebret Olsen Vethammer, f. 29/11 1902.
3. Pauline, f. 20/7 1908, 1940 g. m. Ole A. Nøkleby, f. 19/1 1907, gbr. n. Råe.
4. Lars, f. 2/11 1909, gbr. Vestby, 1937 g. m. Mary Drømmerud, Vestby.

Gudbrand Veflingstad, g. m. 2. Nelly Paulsrud, d. 1922. Barn:

1. Kristian, f. 7/3 1922, agronom, gårdsbestyrer,
2. Anna (Lillemor), f. 7/3 1922, 1944 g. m. Johan J. Lund, Stange, jernbanetelegrafist. -

Gudbrand Veflingstad var særlig interessert i skogen og var en tid formann i Hedmark skogforening og i Hedmark skogselskap.

Even Veflingstad, f. 30/1 1905, 1938 g. m. Gerd Johnsrud, f. 19/5 1907, datter av gbr. Trygve og Helga Johnsrud, Bærum. Barn:

1. Mikkel, f. 7/3 1941
2. Birgit, f. 16/4 1943.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.