Norges første pengesedler
Norges første pengesedler ble utstedt i 1695. De ble utstedt av privatpersonen Jørgen Thormøhlen (omkr. 1640–1708) etter avtale med myndighetene, og skulle være et midlertidig redskap for å erstatte et økonomisk tap han hadde lidd. Folk hadde ikke tiltro til en slik ordning, og det hele ble en fullstendig flopp – så til de grader at en av Norges rikeste menn gikk fallitt og døde i fattigdom noen år senere.
Bakgrunn
Jørgen Thormøhlen hadde bygd opp stor rikdom på skipsfart i løpet av 1600-tallet. Han deltok i trekanthandelen – inkludert slavehandelen fra Afrika til de vestindiske øyene – og gjorde det svært godt. I 1690 fikk han rett til all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India i ti år. Men i 1695 opplevde han at et av skipene seilte bomtur. Danmark hadde nemlig inngått en avtale med den tyske staten Brandenburg, som hadde fått ta over noen varelagre på St. Thomas. Thormøhlens skip var allerede på vei da dette skjedd, og endte med å returnere til Norge uten last. Dette medførte et tap vurdert til 100 000 riksdaler. Justert for inflasjon tilsvarer dette nesten 78 millioner 2022-kroner.
Thormøhlen krevde selvsagt kompensasjon for dette tapet. Myndigheten valgte å gjøre det ved å la ham utstede sedler til en verdi av 50 000 riksdaler – det er uklart om dette skulle være første skritt, eller om det skulle gjelde som full kompensasjon. Sedlene skulle brukes ved innkjøp av råvarer for eksport i Norge. Selgerne skulle så oppsøke lokale myndigheter som ville veksle dem i mynt. Sedlene skulle så sendes videre for kompensasjon til de lokale myndighetene. Slik kunne man i København fordele betalinga utover i tid.
Fiasko
Det viste seg raskt at dette var et for nymotens tiltak. Folk i Norge hadde ingen erfaring med pengesedler. Personlige gjeldsbrev var én ting, men denne type sedler ville svært få ta sjansen på å ta imot som betalingsmiddel. Noen gjorde det, og det gikk ikke bra. Når de kom til lokale embetsmenn for å veksle dem inn, ble de avvist. Embetsmennene hadde heller ikke hørt om slikt før, og hadde ingen lyst til måtte legge ut – og så kanskje aldri få pengene tilbake. De ville heller ikke ta dem imot som betaling av skatt.
Etter en tid krevde regjeringa innløsing av sedlene. Det var jo nokså urettferdig overfor Thormøhlen, som hadde all rett til kompensasjon for sitt tap. Men i stedet fikk han altså krav om innløsing av sedlene på toppen, selv om de skulle ha fungert som et rentefritt lån over flere år. Det ble for mye for ham, og i 1696 måtte han erklære seg fallitt. Staten tapte også en del på dette. Det eneste plasteret han fikk på såret var rangen kommerseråd i 1704 – men han hadde ikke midler til å leve i tråd med en slik rang. Da han døde i 1708 hadde boet en verdi på bare 29 riksdaler, og hans eneste gjenværende tjener hadde fire-fem årslønner utestående.
Sedlene
Sedlene ble trykt på papir av rimelig høy kvalitet. De hadde en forhåndstrykt tekst, med felt som kunne fylles ut. Det var ikke trykt verdi på sedlene, den kunne fylles ut med det beløpet det ble handla for hos hver enkelt kjøpmann.
Teksten lød:
| Som Hans Kongl. Majest. den 22 Junii indeværende Aar 1695 sin allernaadigste Forordning haver ladet udgaae angaaende visse Seddeler som i steden for bare Penge Nordenfields udi Hans Kongelige Majestets Rige Norge skal gjelde Saa er denne Seddel efter samme Forordnings indhold vorden authorisered, for Værdie af [beløp for hånd] Rixdaler/Croner.
Kiøbenhafn den [dato for hånd] 1695. | ||
Sedlene var nummerert for hånd, og signert av flere personer som også satte sine segl på dem. Det ser ut til at de skulle være utstyrt med fire segl og signaturer. Jørgen Thormøhlens signatur står lengst til venstre på alle eksemplarer. Øverst i høyre hjørne er et kongelig monogram som er revet over på sedlene. Den avrevne delen, kalt talongen, hadde samme nummer og var også signert. Ved å legge seddel og talong inntil hverandre kunne man sikre seg mot forfalskninger.
Det finnes en del eksemplarer av sedlene, som faktisk er blant de eldste i Europa. Sverige utstedte sine første sedler i 1661, og England i 1694. Norge kom altså på banen bare et år etter Bank of England. Dette betyr at de har høy verdi samlere. Både sedler og talonger går for flere tusen kroner, og det gjeveste er de få eksemplarene der talongen ikke er revet fra; disse går for titusener av kroner. I tillegg til at samlere sitter på mange eksemplarer, er det også en del som er utstilt eller som befinner seg i arkiver. For eksempel har Statsarkivet i Bergen et par eksemplarer, og en seddel er også utstilt på Den belgiske nasjonalbankens museum, Museée de la Banque National de Belgique i Brüssel (se bilde øverst).
Kilder og litteratur
- Fossen, Anders Bjarne: Jørgen Thormøhlen : forretningsmann, storreder, finansgeni /av Anders Bjarne Fossen. Utg. Blaauw. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjell William Riibes norske seddelsamling. Utg. K.W. Riibe. no. 2018. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske pengesedler : med Svalbard og Bjørnøya 1695-2022 og norske nødsedler utgitt i 1940. Utg. Skanfil. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket.