Norsk Bijouteri- & Perlefabrikk
Norsk Bijouteri- & Perlefabrikk lå i Sandefjord. I oktober 1951 anmeldte Olav Edlund bedriften til firmaregisteret i Sandefjord med lokaler og forretningskontor i Torggata 18. Edlund sto som ansvarlig leder, og sønnen Kjell Edlund ble tildelt firmaets prokura. Fabrikken ble nedlagt etter noen få år.
Produksjonen
Olav Edlund gikk i gang med produksjon av kunstperler i samarbeid med et svensk firma. Produksjonsleder var Josef Schott, en tsjekkisk flyktning, som var bosatt i Sverige. Han hadde arbeidet på en lignende fabrikk i Tsjekkia og ble også opphavsmann til de parfymerte artiklene som Norsk Bijouteri- og Perlefabrikk produsere. Schott var også en meget dyktig tegner, som blant annet designet låsene til perlekjedene fabrikkel produserte. En periode var han bosatt hjemme hos Edlund.
Produksjonsprosessen var slik at glassperlene ble støpt i spesialovner og deretter slipt og polert. I 1951 hadde fabrikken tre ansatte som gjorde denne jobben, mens 35 hjemmearbeidere tredde perlene på lintråd. Det ble hevdet at de kvinnelige arbeidstakerne som satt hjemme og tredde på perlene, kunne tjene opp til 150 kroner pr. uke. Perlene kom deretter tilbake til fabrikken for å få påsatt lås. Disse låsene så ut som sølv og var veldig dekorative.
Fabrikkens kapasitet var rundt 500 halskjeder pr. dag. I tillegg leverte man også brosjer, øreklips og annen pynt. Man kunne lese i bladet «Nå» i 1953 at produksjonen var oppe i 10-12 tusen perlekjeder pr. uke og i tillegg kommer det 50 forskjellige typer klips og armbånd.
Det var en svensk oppfinner som hadde klart å lage kunstperler med varig parfymeduft, og i samarbeid med en svensk fabrikk gikk Edlund også i gang med dette. Det ble lagt et belegg på plastperlene, som ga en fin glans. Dette belegget ble framstilt av sildeskjell. Ytterst i sildeskjellene finnes det et stoff som utvinnes og som danner grunnlaget for en såkalt «sildepasta». Denne pastaen påføres perlene og tørker i løpet av kort tid. I tillegg er den bestandig, og det ble hevdet at man kunne koke perlene i lut uten at belegget flasset av. Firmaet kunne levere perler i mange farger, og de fantes også i tjue forskjellige parfyme varianter.
Men Edlund stoppet ikke kun med å levere perler. Fabrikken framstilte også neglelakk i forskjellige farger og med samme dufter som perlekjedene. Neglelakken ble garantert å kunne vare i tre måneder.
Markedsføring
Fabrikken skapte store overskrifter i landets aviser og ukeblader. Edlund ble intervjuet om de revolusjonerende produktene som enhver kvinne måtte ha. De var jo så vakre – og i tillegg så billige.
I tillegg til at han sannsynligvis var en dyktig markedsfører, fikk han god hjelp av at det var kort tid etter krigen, da det var mangel på så mye.
Noen eksempler på avisinnlegg:
Aftenposten 15. november 1951
Bladet Nå nr. 10 1953
Porsgrunns Dagblad 17. november 1951
Nationen 15. november 1951
Kilder og litteratur
- Aftenposten 1951.11.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nationen 1951.11.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nå. Nr. 10. 1953. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Porsgrunns Dagblad 1951.11.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |