Nottos kiosk (Grimstad)
Nottos kiosk er en pølsebod i Grimstad. Det begynte med fiskekaker, men særlig er man kjent for "Nottos pølser".
Notto Føreland startet salg av hjemmelagde fiskekaker fra vogn i et portrom i Storgaten i Grimstad i 1936. I 1956 fikk han en mobil kiosk. I 1968 flyttet han inn i en fast kiosk. Senere flyttet man kiosken ned til brygga. Sønnen Nils Harry Føreland overtok kioskdriften etter faren. I 2022 ble kiosken solgt til Morteruds bakeri.[1]
Notto Føreland
Notto Føreland, eller Notto som alle i Grimstad kalte ham, var født i Vennesla 14/2 1916. Foreldrene var Anna Serine (1877-1936) og Ånon Føreland. Notto ble konfirmaert i Fjære kirke i 1930, så allerede da bodde han på Frivoll.[2] I 1937 ble han gift med Hildur Amanda Synnøve Simonsen (også skrevet Terkelsen[3]), født 24/3 1920 i Landvik. Foreldrene hennes var Marie og Terkel Simonsen.
Notto og Hildur hadde:
- Ånon 1937
- Målfrid 1939
- Annie 1942
- Torhild 1950
- Nils Harry 1954
Familien bodde i mange år på Frivoll på eiendommen Solhaven, bnr 7/70.[4]
I 1937 tar Notto Føreland eksamen ved Hojems handelsskole i Arendal.[5]
Notto Føreland døde på Frivoll 3/2 1988.[6]
Enkelte minner
1930-årene
Notto Føreland solgte pølser i Grimstad i 61 år, i følge lokalavisa i 1995.[7]
Intervju i Grimstad Adressetidende 1/7 1939:
"Jo Grimstad har virkelig en prektig porthandel i Storgaten mellem Hauglands kafe og Spareforeningen som det het i gamle dage. Det er en ung mann, Notto Førland, som driver den, høflig og kjekk som en mann skal være som har med folk å gjøre.
— Hvor lenge har du drevet med porthandelen din, Førland ?
— Det er snart 3 år siden jeg begynte.
— Og det går bra ?
— Synd å klage, jeg har mitt publikum som forresten har øket ganske betraktelig i det siste. Og nu kommer jo sommergjestene også.
— Holder du åpent om vinterkvelden?
— Ja jeg gjør det, og for å si det selv kan det forekomme at kulden biter litt. Men hvad gjør man ikke for levebrødet.
— Har du noen ønsker i forbindelse med porthandelen din?
— Ja, at Dansen på brygga måtte begynne igjen. Når folk kom derfra var det mangen pølse å selge. Det er så rart med varme pølser, de gjør sin nytte enten det er vinter eller sommer.
Janus."
1940-årene
Intervju med Birger Morholt i Grimstad Adressetidende 22/2 1940:
Porthandel og pølsesalg i 14-15 graders kulde.
Kulden har vært stri for de fleste av oss, men så har vi heller ikke beveget oss utendørs mere enn høist nødvendig. Og vi som har vårt arbeide innenfor husets fire vegger, som det heter har såmen ikke hatt grunn til å klage.
Men det er enkelte som må sette ivei med sitt, selv om kuldegradene piner sig aldri så langt nedover. Siste kveld det var kulde, stakk jeg innom Notto Førlands porthandel ovenfor Hauglands kafe, og så blev det en liten prat av det.
— Har De virkelig greid å holde porthandelen åpen i den sterke kuldeperiode vi nu har gjennemlevet?
— Jeg har nok det ja, og det er vistnok bare et par kvelder jeg har holdt mig hjemme. Men da var det omkring 20 kuldegrader.
— Det må være en sur jobb?
— En må være godt kledd, og så blir det vel en vane det og.
— Hvad er det meste av kuldegrader De har notert på jobben?
— Jeg tror det er 14—15.
— Man må da bli utsatt for forkjølelse når en kveld efter kveld må stå i et åpent portrum?
— Jeg har klart mig tålig bra, men litt blir det selvfølgelig. Men iår har jeg fått panelt vegg på baksiden, og da undgår en gjennemtrekk.
— Blir det noen pølsehandel av det i en slik kulde?
— Selvfølgelig er det ikke som vanlig. Folk stikker gjerne hjem så fort som mulig, enten de kommer fra Kino eller andre steder.
bm."
9. april 1940 forteller lokalavisa om at tre pølsehandlere i Grimstad ønsker å få tillatelse til å selge til klokken 01:00. Tidligere var grensen kl 24:00. Formannskapet innstiller på at man skal tillate forlengelsen. De tre pølsehandlerne er Bjarne G. Andersen, Notto Føreland og Georg Stokken.[8]
Våren 1941 kjøpte Notto Føreland forretningen "Delikatesse" av Sam Wathne.[9]
1950-årene
I 1956 søkte Notto om å få sette pølsekiosk på Hestetorvet. Bygningsrådet frarådet søknaden fordi plassen blir brukt til drosjeholdeplass.[10] Senere søkte han igjen om å få sette opp en kiosk ved drosjeholdeplassen på 2,5 x 3,5 meter. Bygningsrådet avslår.[11]
1970-årene
1975: 40 år som pølseselger i Grimstad[12]
I Grimstad adressetidende finner vi denne lille artikkelen:
"Notto Føreland må vel være en av de mest populære menn i Grimstad. Eller hvem av Grimstads innbyggere han med hånden på hjertet si at ikke han eller hun en eller annen gang har stoppet opp foran Nottos pølsebu for å kjøpe en varm pølse, frukt eller knask til radio/TV-kosen?
Notto kan snart feire 40 årsjubileum som pølseselger. For denne gjerning burde han bli innstilt til en eller annen høy utmerkelse. Finnes det noe annet virke som er større enn det å mette sultne forbipasserende når de skal hjem fra kino, og det attpåtil 50 øre billigere enn nærmeste konkurrent.
Undertegnede tapte forøvrig et veddemål på Nottos vidunderlige pølser. I godt lag påstod han at han skulle klare 25 pølser i 25 brød på sier og skriver én time.
22 minutter og 11 pølser senere måtte han imidlertid gi opp. Til stor skuffelse for ham selv. Han tapte 20 kroner på veddemålet.
Når dette skrives, er det intet som tyder på at Notto har tenkt å slutte i pølseselgerbransjen. I stedet har han skaffet seg en medhjelper. Til beste for de hungrende pølsegourmetene i Grimstad."
Nottos pølsebod stod på Hestetorget i 1977. En sein kveld i oktober ble Notto påkjørt mens han ryddet søppel etter stengetid. Da måtte salget stenges noen dager. Men siden steppet Solveig Fjellstrand inn som vikar, og Notto selv kom tilbake over nyttår.[13]
1980-årene
Sommeren 1989 overtok Nils Harry Føreland (født 1954) kiosken. Den hadde da stått noen år på Shellbrygga etter at Kulturhuset ble bygget på Hestetorvet og bua måtte flyttes. Hans plan var ikke å drive den selv, men å sikre dens videre eksistens og få noen til å drive den.[14]
1990-årene
På nyåret i 1995 starter Føreland også pølsesalg i Markens gate i Kristiansand. Fædrelandsvennen kaller det pølsekrig.[15]