Ole Evensen Bjerke (1849-1907)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Ole Evensen Bjerke»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Ole Evensen Bjerke (født 8. november 1849 i Nes kommuneRomerike, død 16. april 1907 i Kristiania) var en fattig dagarbeider og straffefange i Kristiania.

Ole Evensen Bjerke i 1885. Forbryterportrett tatt av Kristiania politikammer

Ole Evensen ble født av foreldrene Even Olsen og Karen Andrea Kristiansdatter. Familien leide husplassen Bjerkejordet i Nes kommunue, en 2 mål tomt med våningshus, som faren nøysomt drev. Ole og hans 4 søsken vokste alle opp på den lille gården, og etter at Ole konfirmerte seg som 16 åring, ble han der og hjalp faren. Fra han var 18 år, og de påfølgende 7 år var han tjenestegutt på forskjellige gårder i Nes. I 1874 døde moren av tuberkulose, og snart etter reiste Ole til Kristiania for å prøve lykken der. Ole var 26 år, enslig og uten plan på opplæring i et yrke, så måtte ta det kortsiktig arbeid som var tilgjengelig. Han kjørte brød og bakervarer[1] for bakere til kunder den første tiden i Kristiania, men måtte deretter belage seg på å være «dagarbeider», som minering, jordarbeid og håndlangere til murere.

I 1881, etter 6 år i Kristiania, ble han dømt for tyveri, og fikk 15 dager fengsel på vann og brød. Dette gjentar seg i 1883 med 25 dager på vann og brød, og i 1884 hvor han får 1 år og 6 måneders straffearbeid for å ha stjålet en komfyr. Komfyren var så tung at han måtte gå 3 runder for å få med seg hele til skraphandleren, som han solgte den til for 12 kroner. Ole hadde på dette tidspunktet ikke penger, og bodde hos sin søster Sina, hennes mann og 2 små barn i Maridalsveien. Etter løslatelse i 1885 får han skikket seg en stund, flytter med[2] søsteren til Korsgata på Grunerløkka, men i 1890 blir han arrestert[3] for tyveri igjen. Helsa er skrall og han har «mistet flere tænder i overmunden» som politibeskrivelsen sier. Denne gang sitter han 2 år på Akershus straffeanstalt. Etter løslatelse[4] i 1892 er Ole 43 år, og har ikke mange alternativer enn å fortsette med livet fra tidligere, men han klarer nå å holde seg borte fra forbrytelser. Han har gjort en del murerarbeid som del av straffearbeidet på fengslet, og får jobber som murer den neste tiden. Likevel har han ikke midler til å ordne seg logi selv, og rundt århundreskiftet bytter han søster, og flytter inn[5] hos søsteren Andrea i Thorvald Meyers gate. Andrea har mann og 6 barn, som er hovedsakelig voksne, så det måtte ha vært trangt i den leiligheten.


Trengselen blant de fattige var også en av grunnene til at tuberkulosen var mer utbredt blant disse. Ole ble også smittet, og ble omplassert av fattigvesenet til et privat pleiehjem på Grønland i Kristiania. Fattigvesenet og «sundhedsvæsenet» betalte regningen. Det hjalp ikke Ole, og han fikk samme skjebne som sin mor, og døde av tuberkulose 16. april 1907, 58 år gammel.


Bilder

Litteratur og kilder

Referanser