Olga Grendstad
Olga Grendstad (født 1907 i Klæbu, død 1969) var første kvinnelige representant i kommunestyret i Klæbu for Arbeiderpartiet, fra 1952. Hun satt alene som kvinne i nesten tre fulle valgperioder, frem til hennes siste år da hun søkte fritak på grunn av sykdom.
Hennes foreldre var Albert Teodor og Kari Eggan. Hennes mor Kari var født i Selbu på en av Kallargårdene. Albert Teodor var født og oppvokst på Eggan i Klæbu, som eldst i en søskenflokk på tre. Olga ble født 28. september 1907 og døpt i Klæbu kirke 17. november samme år. Søskenflokken på Eggan bestod av Sigrid født i 1897, Oline født i 1903, Karen født i 1914 og yngstemann Gunnar Olav født i 1917. Olga ble båret til dåpen av postbud Jon N. Hagen og hans hustru Martha. Kjører Severin Aspås og hustru Ingeborg, ungkar Peder P. Hagen og pike Jonetta Johansdatter Borgen var faddere. Barndommen til Olga var lykkelig etter det som har blitt fortalt. Hennes far Albert hadde særs stor kunnskap og evne til å dele den med andre. Det var kunnskap som religion, språk, litteratur og historie. Han var viden kjent for sin fortellerevne og språklig sterk. Olgas mor Kari, var hardt arbeidende kvinne og god til håndarbeid. Om sommeren bar det til seters med krøttera for Olga og søstrene. Turen gikk da til Byavollen. Av de mange bildene som finnes av den perioden ser det ut til at de hadde mye moro på setra innimellom arbeidsøktene med melking, ysting og kjerning av smør.
Olga konfirmerte seg 8. oktober i 1922 i Klæbu kirke. I de første arbeidsårene var hun taus både inne og ute på gården Eidstu i Klæbu. Da Svean kraftverk blir brygd får hun seg arbeid der som kokke. Det er i denne perioden hun blir aktiv i Arbeidernes ungdomslag og Hyttfossen Arbeiderforening. Olga tilegnet seg organisasjonskunnskap i denne perioden. Hun var delaktig i bygge Folkets Hus i bygda, selv om hun da var bare tenåring.
Hun giftet seg med Ole Grendstad den 11. mars i 1939. Olga flyttet da til Målsjøåsen. Der bodde fra før svigermor Eli Grendstad, og Oles bror Reidar. Sommeren i 1939 fødte de en sønn Klaus; i 1943 kom Kari, og i fredsåret ble Olaf født. Eli led av gikt og var i perioder sengeliggende. Reidar sto for det meste av hennes stell, men når han var borte på arbeid var det Olga som tok over den oppgaven. Målsjøåsen hadde tilgang på radio, slik at de lyttet til sendingene fra London under andre verdenskrig. Radioen hentet de på hennes heimgård Eggan. En lang kjøretur med hest, da de i Svean måtte krysse to tyske vaktposter. Med Klaus sittende på kassen når han ble gammel nok, og Olga som kusk, ble radioen hentet. Det er kvelder med diskusjon i stua fra besøkende, men også et avbrekk i en ellers lite hyggelig hverdag.
Målsjøåsen ligger på en ås, og gårdsveien opp dit er svingete og bratt. Inntil 1985 var veien bare farbar på sommerstid, ellers var det bare en sti opp åsen. Det betyr mye tunge tak, med bæring av matvarer og transport av varer med hest opp den lange bakken.
Hun ble i 1952 valgt inn i kommunestyret. Olaf var da bare sju år, og Olga tilrettela for lange dager borte fra barna, ektemannen og de andre på gården. Når hun ikke hadde skyss tok hun hesten til møtene. Olga sørget alltid for at hesten fikk sitt, selv om det ble natt før hun var hjemme fra sene kommunestyremøter. Hjemme satt de alltid og ventet på henne, både for å høre siste nytt fra bygda, og for å høre hva debatten hadde gått ut på.
Olga sin kampsak var helsestell for de eldre i bygda. Hun bidro til at aldershjemmet ble bygget i sin tid. Olga var også delaktig i at helsekontroll for småbarn ble satt igang. Hun mente at barn og unge skulle ha kunnskap, så saker med skole var noe hun brant for. Hun var eneste kvinne helt til siste året i tredje valgperiode da hun ble syk av kreft, og måtte søke fritak. Hennes etterfølger i kommunestyre som kvinne og fra Arbeiderpartiet ble Karen Grendstadbakk, som satt i to perioder alene. Det ble derfor først på 1970-tallet før Klæbu fikk flere kvinner med i kommunestyret som fast medlem.
Kilder og litteratur
- A. Grendstad 2011, Klæbu historielags årskrift.
- Olga Eggan i folketelling 1910 for Klæbu herred fra Digitalarkivet