Omførselshandel
Omførselshandel er eit eldre namn på oppsøkjande handel utanom fast utsalsstad. Etter opphevinga av handelslova[1] frå 1.1.2000 er omførselshandel tillaten.
Historisk kjenner vi omførsel i form av skreppehandel[2], ved såkalte kramkarar som gjekk frå hus til hus og selde varer dei hadde med seg. Dette skjedde ofte i periodar av året då det var lite å gjera på garden og/eller i fisket. Kramkaren hadde soleis tid til å reisa rundt med varer han hadde laga sjølv på førehand. Omførsel var vanleg blant dei første jødane[3] som kom til Noreg, og fram til 1950[4] ernærte rom i Noreg seg på tradisjonelt vis, blant anna gjennom kopparslaging og omførselshandel. Frå Nordland på 1700-talet kjenner vi også til at samar dreiv med slik handel, i tillegg til at dei selde varene sine på marknader i området.
Det var også ein stor omførselshandel frå jektene og borgarane som i utgangspunktet frakta varer mellom Bergen, Trondheim og Nord-Noreg. Slik handel var i stor utstrekning ulovleg.
Referansar
- ↑ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-61-1998-99-/id428975/?ch=3 Handelslova blir oppheva
- ↑ https://www.selhistorie.no/sel/handel/drev_omforselshandel_med_drakjerre_langs_landevegen.html Skreppehandel i Sel
- ↑ https://www.jodiskefotspor.no/artikel/omforselshandel Omførselshandel blant dei første jødane i Noreg
- ↑ https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/sami/handlingsplan_2009_rom_oslo.pdf Livet blant romfolk i Noreg fram til 1950