Ottar Brox (1932–2024)
Ottar Brox (født 30. august 1932 i Torsken på Senja, død 16. februar 2024 i Oslo) var sosiolog, sivilagronom og SV-politiker. Han var blant sin generasjons mest kjente samfunnsforskere og samfunnsdebattanter, og sto bak en rekke sakprosautgivelser, blant annet «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966. Han var stortingsrepresentant 1973–1977 og professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø 1972–1984, senere forskningsleder og seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning.
Familie
Ottar Brox var sønn av skolestyrer, ordfører og lokalhistoriker Arthur Angel Brox (1901–1973) og lærer Hjørdis Johansen (1901–1986). Han giftet seg i 1958 med lærer Bjørg Kristoffersen (f. 1936), ekteskapet oppløst i 1969, deretter i 1970 med Inger-Lise Wangsmo (1949–1976), ekteskapet oppløst i 1971, deretter i 1976 med forskar Kirsten Danielsen (f. 1944).
Liv og virke
Ottar Brox hadde et noe uvanlig utdanningsløp. Han gikk på landbruksskole i Gibostad og arbeidet deretter som kontrollassistent i landbruket. Han tok så kurs som kvalifiserte til opptak ved Norges landbrukshøgskole, og tok examen artium som privatist i en alder av 24 år. I 1957 tok han eksamen som sivilagronom ved Landbrukshøgskolen, og underviste deretter først på framhaldsskolen hjemme på Senja.
I 1960 ble Brox knyttet til Tromsø museum. Han var også stipendiat ved Norges landbrukshøgskole, der han i 1970 ble dr. scient. i bygdesosiologi. Etter å ha vært amanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, var han fra 1972 til 1984 professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø, med permisjon for å sitte på Stortinget 1973–1977. Fra 1984 var Brox forskningsleder og seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i Oslo.
Brox sto bak en rekke sakprosautgivelser, men den mest kjente er kanskje «Hva skjer i Nord-Norge?» (1966), som var en kritisk analyse av sammenhengen mellom nasjonale strategier og livsvilkårene i nordnorske lokalsamfunn, og også et polemisk angrep på teknologiseringen. En rød tråd gjennom Brox' virke var en ide om at makten skulle komme nedenfra og at kystens ressurser måtte komme lokalsamfunnene til gode.
Brox flyttet sørover da han ble ansatt ved NIBR i 1984 og var i en årrekke bosatt i Fagerborggata 19c i Oslo.
Ettermæle
I et minneord over Ottar Brox i Nationen 22. februar 2024, signert forfatter og journalist Asbjørn Jaklin, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Med Ottar Brox' bortgang forsvant en av landets skarpeste hjerner når det gjaldt å analysere politiske fenomener som sprang ut av folks hverdagsliv. ... Brox ble en utpreget tverrfaglig samfunnsforsker. Han hadde høyere landbruksutdannelse, kjennskap til økonomisk teori, til historie og sosiaologi og antropologiens metode, den deltakende observasjon. Slik kunne han benytte mange ulike berktøy for å analysere hva som skjer i samfunnet. ... Like uredd som i 1966 har han senere framført skarpe analyser av ulike samfunnsområder gjennom en lang rekke debattbøker. Han har advart mot å rane kysten for fiskeressurser og mot å bygge ned de gamle sosialdemokratiske institusjonene. ... Han forsøkte også tidlig å få mer realisme inn i debatten om innvandring. | ||
Ottar Brox er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Hompland, Andreas; Neumann, Iver B.: «Ottar Brox» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. mai 2026 fra https://snl.no/Ottar_Brox
- «Ottar Brox er død» (omtale av Brox' i anledning hans bortgang), VG 16. februar 2024)
- Fremover 1988.09.12. Digital versjon på Nettbiblioteket. Artikkel, «Brox i utakt».
- Nationen 2024.02.22. Digital versjon på Nettbiblioteket. Minneord av Asbjørn Jaklin.
- Ottar Brox i Historisk befolkningsregister.