Paolo Sperati
Paolo Sperati (født 26. mars 1821 i Torino i Italia, død 20. mai 1884 i Kristiania) var dirigent, kapellmester, musiker og komponist (fornavnet hans skrives også Paulo). Han var en kjent skikkelse i hovedstadens musikk- og underholdningsliv fra midten av 1800-tallet til sin død.
Familie
Sperati var sønn av dirigent Angelo Sperati og Anna Franzi, og var gift to ganger, først med Sidsel Marie Nielsen (1823–64), deretter (som enkemann) med sin danske husholderske, Mathilde Bendiksen (1835-1906). Sperati var far til blant andre kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–1884), som var gift med skuespilleren Octavia Sperati (1847–1918).
Liv og virke
Sperati var en kjent aktør i Kristianias teater- og operamiljø. Han flyttet til den norske hovedstaden etter først å ha gjestet byen høsten 1847 og høsten 1850 som kapellmester for den italienske operaen i København. Han ble engasjert som kapellmester for Christiania Theater (1850–65), og Christiania norske Theater i Møllergata (1852–62). Han dirigerte Christiania Håndverker Sangforening (1854–57), Frimurernes sangforening (1883–84) og var organist i katolske St. Olav domkirke fra 1856 og til sin død.
Sperati var også dirigent for Forsvarets stabsmusikkorps (1854–82), hvor han blant annet innrullerte den unge Johan Halvorsen (1881). Han virket også ved Folketheatret og det nystartede Tivoli Opera (1882), før han døde påsken 1884 av et hjerneslag.
Sperati var også venn med Henrik Ibsen og komponerte musikk til Gildet på Solhaug (1855).
I folketellingen fra 1865 er han registrert som mussikus på adressen Nedre Voldgate 8b i Christiania med seks barn. Han hadde blitt enkemann året før, og hans kommende kone (i 1872), Mathilde Bendiksen, er registrert i husholdet som tjenesteytende.
Ettermæle
Sperati døde brått 20. mai 1884, og i sin aftenutgave samme dag hadde Aftenposten en nekrolog over ham (utdrag):
| Han var igaar frisk og rask, og anførte med sædvanlig livlighed "De muntre Fruer i Windsor" paa Tivolis scene, og 17de Mai gik han sin vante marsch, i spidsen for sit musikkorps i procesjonen. Med Sperati er der gaaet bort en mand som i forskjellige stillinger har spillet en rolle i vor hovedstads musikliv i de sidste 35 aar. ... Ikke blot legemlig, men ogsaa musikalskt var han av fødsel italiener. ... Der var liv og blod i den musik, ild og varme og rhytmer. Det var noget, som klang, som rev en med, som kunde fylde ens øren. ... Nogen fin musiker var Sperati ikke; men han var musiker fra top til taa ... . | ||
Paolo Sperati er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. På gravminnet er tittelen kapellmester benyttet, og fornavnet skrives her Paulo, slik det også gjøres i folketellingen fra 1865. I litteraturen er imidlertid Paolo vanlig.
Kilder og referanser
- Aftenposten 20. mai 1884 (utgave 116A).
- Folketellingen 1865 for Christiania
- Paolo Sperati i Historisk befolkningsregister.
- Norsk biografisk leksikon om Sperati