Paul Paulsbergs rokkeproduksjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Detalj av rokk av hedemarkstype
Foto: Kai T. Hansen, 2009
Paul Paulsbergs rokkeproduksjon fant sted i Paulsberg i Gjøvik mellom 1980 og 1993.

Paul Paulsberg lagde seg et snekkerverksted med dreiebenk i Paulsberg under krigen. Etter at han ble pensjonist, tok han opp igjen trearbeidet og begynte å dreie. Dreiebenken var den samme gamle som hadde stått ute i flere tiår og blitt medtatt. Den ble restaurert og utstyrt med en vaskemaskinmotor. Flere av de andre redskapene var også selvkonstruert. Verkstedet ble det gamle sauefjøset.

Den største produksjonen ble rokker som han utformet etter den typen som han kjente fra distriktet, hovedsaklig to typer; en fra Vardalområdet og en han benevnte som Hedemarkstype. Fra 1980 til 1993 laget han cirka 63 rokker og reparerte en del.

Billedserien nedenfor viser noen av rokkene og en oversikt over produksjonen. Paul Paulsberg laget også noen hespetrær og annet trearbeid. Tekniske utfordringer for å dreie rokker er beskrevet nedenfor bildene.

Å lage rokker på hobbybasis

Det å lage en rokk på hobbybasis er utfordrende, ikke minst fordi en rokk må lages ved å bruke mange ulike teknikker. Spesialutstyr utover et hobbysnekkerverksted med dreiebenk er nødvendig. Dessuten må rokken jo være god å spinne på.

Nesten alle deler er dreid og mønstret på eikene og stengene er det som man enkelt legger merke til. Pauls rokker har i hovedsak to mønstre; ett der eikene og stengene har et område med perlekjedelignende mønster og ett med en enkel perle og et lengre smalnende felt. Det krever nøyaktighet og mange timer å få disse laget, men det er normalt dreiearbeid. Paul dreide med relativ lav hastighet og skjærte alltid, ikke freste, med jernet. Det store hjulet er en større utfordring. Paul hadde på sin dreiebenk fra krigens dager mulighet til å feste et arbeid i gjenger på siden av dreiebenken. Han hadde laget til en plate som han festet som var passe stor slik at rokkehjulet kunne festes utenpå dette. Han hadde også fått smidd et anlegg som sto utenfor dreiebenken og som hadde en U-form omkring rokkehjulet. Man kunne så sette dreiestålet mot dette og skjære. Før man kom så langt måtte hjulet konstrueres av å lime sammen flere grovt tilskjærte emner. Hjulet må i ytterkant ha en form slik at tråden går lett og ikke faller lett av. På siden kan man ha dekor. Paul hadde typisk en enkel ring. På innersiden av det store hjulet skal eikene festes. Paul dreide det slik at det er litt smalere på den ene siden enn den andre. Dermed kan det ferdige navet med eiker monterts settes inn fra den ene siden og hver eike festes med en liten trekile.
Navet er en dreid kloss med hull til metallakslingen. På navet borer man så et hull til hver eike og det er kritisk at disse hullene har riktig vinkel slik at alle eikene står rett ut i samme plan slik at hjulet kan monteres rett. Eikene er dreid koniske slik at de lett festes i de borrede hullene. Akslingen er av metall med en bøy for stangen til pedalen. Denne stangen kunne være montert inne ved hjulet eller på utsiden som vist på bildene. Paul brukte tilpassede biter av bein/horn som anlegg akslingen lå på. Over dette en festeanordning av metall eller tre i ulike varianter.